– Det viktigste er at disse barna får en så god barndom som mulig

Asylbarn blir diskriminert av norske myndigheter. Dette mener Redd Barna og Barneombudet. De har ikke rett på barnehageplass, og den alternative ordningen kan ikke måle seg med det tilbudet andre barn i Norge får gjennom barnehage og pedagogisk oppfølging.

– Asylsøkerbarn er først og fremst barn, ikke først og fremst asylsøkere, sier Knut Haanes, nestleder i Barneombudet, til ABC Nyheter.

I Norge i dag er det 1080 barn under fem år som bor på asylmottak. 60 prosent av disse har ikke oppholdstillatelse, og har derfor ikke rett til barnehageplass. Selv om UDI dekker halv barnehageplass for fire- og femåringer, får resten tilbud om en såkalt barnebase.

Det er et oppbevaringstilbud til barn mens foreldrene deltar på obligatoriske opplæringstilbud på asylmottaket. Det kan være drevet av beboerne selv eller av ansatte på asylmottaket.

– Tilbudet er mangelfullt, og kvaliteten er dårlig. Det stilles ingen krav til pedagogisk innhold eller krav til at de som passer barna er skikket til det. Dette tilbudet kan ikke sammenlignes med barnehagetilbudet, sier Haanes.

Les også: 185 lengeværende asylbarn har fått opphold

En liten og sårbar gruppe

Spørsmålet om rett til barnehageplass for barn i asylmottak er blitt vurdert flere ganger. Regjeringen Stoltenberg II sendte ut et høringsforslag i 2009, men saken ble ikke fulgt opp overfor Stortinget fordi det ikke ble prioritert. I etterkant har det offentlig oppnevnte Østberg-utvalget anbefalt rett til barnehageplass for barn av asylsøkere.

Også det offentlig oppnevnte Berge-utvalgets flertall (alle unntatt ett medlem), som vurderte mottakssystemet for asylsøkere, anbefalte rett til barnehageplass for barn av asylsøkere. Ingen av disse forslagene er blitt fulgt opp politisk.

– Saken blir nedprioritert gang på gang fordi disse barna blir sett på som asylsøkere og ikke som barn. Det er diskriminering at de ikke får samme tilbud som andre barn i Norge, sier Thale Skybak i Redd Barna.

Knut Haanes mener at det er et spørsmål om økonomi, men er forbauset over at det skal være så vanskelig å få dette på stell. Ifølge tall fra UDI er det snakk om mellom 500 - 600 barn.

– Dette er en liten gruppe som er i en sårbar situasjon. Det viktigste er at disse barna får en så god barndom som mulig, enten de har oppholdstillatelse eller ikke, sier Haanes.

Les også: PUs oppbevaring av asylbarn får kritikk

Tar ikke ansvar

Statssekretær i Justisdepartementet, Jøran Kallmyr, forteller til ABC Nyheter at ordningen med barnebasene først og fremst er et tilbud til barna på asylmottaket mens foreldrene kan gjøre praktiske gjøremål.

– Barnebasene kan ikke sammenlignes med en vanlig barnehage. For barn som har fått opphold, jobbes det med å få ned tiden de befinner seg på mottak. Barn som har fått opphold befinner seg på mottak i en kort periode, og når de blir bosatt i kommunene får de barnehageplass, sier han i en e-post til ABC Nyheter.

På spørsmål om hvorfor asylbarn ikke får rett på barnehageplass henviser han videre til Kunnskapsdepartementet. Kunnskapsdepartementet viser til Barnehageloven der det går frem at barnet må være bosatt i en kommune for å få barnehageplass.

– Politikerne er redde for å gi disse barna rettigheter i Norge uten at de har lovlig opphold. Lovgiver må inkludere disse barna, da er det Barne- og likestillingsdepartementet som må komme med forslag, sier Haanes.

Barne- og likestillingsdepartementet viser på sin side til Kunnskapsdepartementet og Justisdepartementet når det gjelder saken om asylbarns rettigheter inkludert den manglende retten til å få barnehageplass.

– Det forundrer meg ikke at departementene henviser til hverandre. Vi må begynne å ta ansvaret for disse barna. Asylsøkerbarn har de samme rettighetene som alle andre barn. Det kommer frem i barnekonvensjonen. Det er altså et brudd på barnekonvensjonen å utestenge disse barna fra barnehagetilbudet, sier Skybak i Redd Barna.