Bruker Norge til å advare mot britisk Brexit:Forskere: Flertallet mot EU-medlemskap har gitt Norge skremmende tap

Det går frem av et ferskt forskningsnotat fra det tyske forskningsinstituttet IZA.

Forskerne har der sammenliknet utviklingen mellom Norges regioner og tilsvarende regioner i Finland, Sverige og Østerrike, og kommet frem til oppsiktsvekkende resultater:

Den økonomiske utviklingen går dårligere i Norge enn i EU, og norske fiskerier har lidd av utenforskapet. Dessuten sliter de med å forklare hvorfor Oslo har det bedre, London verre, ved å stå utenfor EU.

Forsknings-mat til Brexit-debatt

Finland, Sverige og Østerrike ble medlemmer av EU fra 1. januar 1995, mens det norske folket stemte ned stortingsflertallets ønske om å slå følge inn i EU fra samme tidspunkt. I stedet fikk vi EØS-avtalen som gir adgang til EUs indre marked, men ikke i de politiske beslutningene.

– Dermed har vi et veldig godt eksempel med erfaringsdata om forskjellene på å ha økonomisk tilknytning, slik Norge har gjennom EØS, og det å ha både økonomisk og politisk integrasjon slik de tre andre landene har hatt siden 1995, sier professor Nauro F. Campos ved Brunel University i London til ABC Nyheter.

Konklusjone de har kommet frem til etter sammenlikningen, passer godt inn i den britiske debatten om utmelding av EU, kalt «Brexit». Full integrering gir bedre økonomiske resultater enn bare økonomisk.

Konklusjonen ut fra de angivelig dårlige resultatene for Norge, bruker professor Campos i en artikkel om at eksemplet Norge viser risikoen ved Brexit.

Les også: Oslo-forskere gir britene råd om livet utenfor EU

Men Oslo blomstrer utenfor EU

Ifølge diskusjonsnotatet ville seks av syv regioner i Norge hatt fordel av EU-medlemskap fordi de har hatt lavere økonomisk produktivitetsvekst (målt i brutto nasjonalprodukt, BNP, per arbeidstime) enn regionene i de tre landene de sammenlikner med.

Men forskerne har ett problem:

Et viktig unntak fra tapet ved ikke å bli med i EU, er Oslo-regionen. Oslo har etter forskernes beregninger hatt den desidert høyeste veksten av alle regioner de har hatt å sammenlikne med i disse fire landene.

Forklaringen de gir, er at Oslo-området er rikt på «human kapital» og effektiv offentlig forvaltning.

Les også: Disse vil ut av EØS-avtalen

Bedre for London ute av EU?

– Har ikke en by som London også kompetent arbeidskraft og effektiv forvaltning, og kunne dermed ha godt av å forlate EU?

– Tja, den var kinkig. Vårt syn på London er at det er gunstig for regionen innenfor EU, men utenfor euro, svarer Campos.

Han forklarer at London likevel har det best innenfor EU, med at Oslo i dag forvalter alle forhold til EU, mens Storbritannia innenfor EU styrer mye av fondene og forbindelsene utenom London.

– Hvis Norge slutter seg til EU, vil Oslo miste fordelen av å ha all politisk kontroll over forbindelse med EU. Oslo har nytte av ikke å være med i EU. Dessuten er finanssektoren fra før veldig effektiv, sier den portugisiske økonomiprofessoren fra London.

Les også: – EU ville ikke stoppe handelen med Norge om EØS går i grava

– Norge mister sysselsetting i EU

– Analysen deres viser altså at EU-medlemskap har vært en økonomisk suksesshistorie siden 1995, mens norsk økonomi har gått på effektivitetstap. For en ikke-økonom stemmer ikke det helt med inntrykket?

– Vel, EU-medlemskap er faktisk en avveining for Norge. I rapporten ser vi på produktivitet målt i brutto nasjonalprodukt per arbeidet time, fordi det er et naturlig mål for ren økonomisk suksess, sier professor Campos til ABC Nyheter.

– Men det er to elementer i denne historien. Jeg tror ikke nordmenn er dumme, fortsetter han og legger til:

– Jeg tror norsk økonomi gjør det veldig bra. Dere hadde valget mellom høy sysselsetting eller høy produktivitetsvekst. Resultatene våre viser at den økonomiske produktiviteten ville vært høyere med EU-medlemskap, men det ville også arbeidsløsheten, sier han.

– Jeg så ikke poenget om at Norge ville hatt høyere arbeidsløshet med EU-medlemskap, i notatet deres?

– Beregningene for sysselsetting var beheftet med så stor usikkerhet at vi ikke brukte dem. Saken er at dere hadde valg mellom sysselsetting og produktivitetsgevinster, og valgte høy sysselsetting.

Les også: Andorra, Monaco og San Marino får ikke bli med i EØS

Pussige opplysninger om norsk fiskeri

– Mitt favoritteksempel er fiskeri, som er kulturelt og politisk en veldig viktig industri i Norge. Ved ikke å gå inn i EU, kan Norge ha lover som forbyr optimal størrelse på fiskebåter. Du må ha små båter med masse ansatte. Kvaliteten blir bra, men du taper produktivitet, sier professor Campos.

– Er du ikke klar over at Norge også har høyeffektive trålere?

– Jo, men de fisker utenfor norske farvann, hevder forskeren.

Påstanden får fiskerieksperten, journalisten og forfatteren Gunnar Grytås til å reagere:

– De norske trålerne tar fisken hovedsakelig i norsk økonomisk sone og i Svalbard-sonen. Det er ingen tvil om at det er de norske sonene som er de viktigste årsakene til at de norske trålerne er mye mer effektive enn EU-flåten. For vi har en rimelig god bestand å fiske på, sier Grytås til ABC Nyheter.

– Norge mer effektiv på fisk enn EU

– De norske bestandene er så gode at vi de siste årene har kunnet overføre mange titusen tonn torskekvoter til EU-flåten. Der foregår det mest effektive fisket EU-trålerne har noe sted, takket være den gode bestanden.

– Spania og Portugal har i lange tider hatt fiskefartøy liggende i opplag fordi de ikke har bestander å fiske på. Det er ikke god effektivitet, sier Gunnar Grytås.

– Denne forskeren har en mildt sagt forunderlig konklusjon, sier Grytås, som i fjor utga en bok med sterk kritikk av norsk fiskeripolitikk.

Når det gjelder effektivitet, er det jo kjent at EU-landenes fiskeflåter har fått drive overfiske av bestandene, mens norsk forvaltning ifølge alle eksperter har vært langt mer bærekraftig.

– Ligger slike vurderinger inne i deres positive omtale av effektivitet, Nauro Campos?

– Vel, vi overdriver ikke fiskerienes betydning i vår analyse. Jeg bare trakk fisk frem fordi fiskerispørsmålet var viktig i den norske folkeavstemningen om EU-medlemskap. Vi måler tradisjonell økonomisk produktivitet, BNP per arbeidstime, svarer han.

Bra EU-integrasjon av Hellas?

Forskerne konkluderer altså med at det er en stor fordel å være politisk integrert i EU. Hva da med eksemplet Hellas?

– Ville et lån i en størrelsesorden som førte Hellas ut i ulykken, vært mulig uten den EU-integrasjonen dere ser som så gunstig?

– Nei, du har rett. På den andre siden er det denne måten europeisk integrasjon har utviklet seg de siste 60 årene. Det er en politisk prosess, ikke drevet av økonomiske diktatorer. Ting må tilpasses gradvis til det som det er politisk konsensus om. Krisen i Hellas er noe vi måtte forvente, sier Nauro Campos.

Ved siden av Nauro F. Campos ved Brunel University i London, har Fabrizio Coricelli ved Paris School of Economics og CEPR og Luigi Moretti ved Universitetet i Padova deltatt i arbeidet.

Les notatet: Norwegian Rhapsody? The Political Economy Benefits of Regional Integration