Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
De ukjente landssvikerne
ABC Nyheter har denne våren presentert de alvorligste økonomiske landssvik-sakene.
Oversikten bygger på en fysisk gjennomgang av Erstatningsdirektoratets arkiv.
Nærmere 90.000 navn er oppført i papirkartotek.
Det finnes feilkilder, blant annet faren for at man i direktoratet ikke har ajourført kortene ettersom nye dommer eller benådninger har funnet sted. I tillegg kan beløp og annet være notert ned feil.
Men for de ti sakene som ABC Nyheter vurderer som de alvorligste, er også grunnlagsdokumentene i det tilhørende Landssvikarkivet studert.
Skulle det likevel ha sneket inn seg noen feil eller misforståelser, vennligst ta kontakt med Ola Karlsen via ola@abcnyheter.no
Tidligere artikler:
Bataljonssjef Odd Grundt (født 1891) kjempet først mot det nazistiske angrepet 9. april 1940.
Men bare ti dager etter at han la ned våpenet, samarbeidet Grundt økonomisk med okkupanten.
Paradoksalt nok avsluttet han krigen i 1945 som norsk offisersfange i Tyskland.
Han mistet sin offiserstittel og ble straffet svært hardt økonomisk etter krigen.
Denne våren avdekker ABC Nyheter de alvorligste økonomiske landssviksakene.
Oversikten baserer seg på funn i Erstatningsdirektoratets kartotek over om lag 90.000 landssviksaker.
Tidligere artikler finner du her: De ukjente landssvikerne
Grundts firma, «A/S Konstruksjon» og «A/S Nybygg», står for en lang rekke krigsviktige byggearbeider.
Til sammen har selskapet en omsetning på 52 millioner kroner (1 milliard i dagens pengeverdi), noe som ga 4 millioner i brutto avanse.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenI krigsårene hadde de - til sammenligning - arbeidet for norske interesser for ca 18 millioner kroner (med en halv million i brutto avanse), fremkom det i tiltalen mot Grundt.
Den årlige omsetningen før krigen hadde vært 50 prosent lavere enn dette, noe som også gjenspeiles i antallet timeverk som ble rapportert til Rikstrygdeverket.
Timetallet økte fra 250.499 i 1939 til enorme 4.217.120 i toppåret 1941.
«I konflikten mellom den energiske entreprenør og den gode nordmann, var det entreprenøren som seiret», konkluderte lagmannsretten i 1948.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenSelskapet sto bak en lang rekke anleggsarbeider for den tyske Wehrmacht, og særlig Luftwaffe. I midten av mai 1940 startet de byggingen på Sjursøya utenfor Oslo, og i juni påtar de seg en rekke andre oppdrag i Oslo og omegn.
Samme sommer startet også utbyggingen av en flyplass ved Mandal, samt konstruksjonen av hangarer i Kjevik og på Sola.
Og senere var de med på arbeider på Lista - alt sammen med Luftwaffe som byggherre.
På flere av oppdragene på Sørlandet arbeidet de sammen med brødrene Sverre, som også ble hardt straffet i etterkrigsoppgjøret.
I månedene etter krigsutbruddet høsten 1939 var forholdene vanskelige for hele den norske byggebransjen, men situasjonen var ikke prekær for Grundts selskap.
9. april jobbet de blant annet med flyhaller på Fornebu for Oslo kommune, og hadde også oppdrag på ulike festningsanlegg langs Oslofjorden.
Les også: Tjente millioner da Norges regjering og kongehus flyktet
Som ulønnet offiser deltok Odd Grundt i kamphandlingene i Sør-Norge.
Av oberstløytnant Nils Eggan, sjef for Trøndelag ingeniørbataljon, fikk han ordre om å organisere en bataljon for forsvar av Berkåk mot angrep nordfra.
Under sin kommando hadde han en styrke på 484 mann med gevær og ca 20 maskingeværer - som bare noen få kunne å bruke, skrev han i sin rapport til «Det sentrale granskningsutvalg for militære befalingsmenn» 14. august 1945.
Artikkelen fortsetter under annonsenOm kampene skrev han:
«Angrep kom ikke nordfra, men tyskerne kom sørfra over Kvikne, hvor deler av styrken beordredes opp i Nåverdalen, syd for Ulsberg, hvor trefning fant sted».
I tre døgn klarte de norske styrkene å oppholde Wehrmacht.
Major Grundt ble dimittert 30. april.
10. mai 1940 var han tilbake i Oslo og overtok ledelsen av «A/S Konstruksjon».
Da pågikk allerede arbeidene ved Fornebu flyplass etter krav fra tyskerne. Akkurat dette oppdraget ble Grundt ikke bebreidet for etter krigen.
Les også: – Nå gjelder det å tjene penger på dem
I selskapets styre satt blant andre advokat Henning Bødtker (født 1891).
Her hadde man blitt enige om å ikke ta arbeid for okkupantene med mindre man ble beordret. Og da Grundt kom tilbake til Oslo skal han ha sagt seg enig i dette.
Men i en benådningssøknad fra 1948, forsøkte han å plassere skylden hos advokat Bødtker (som var blitt regjeringsadvokat i 1945):
Artikkelen fortsetter under annonsen– Det kan neppe være tvil om at hvis regjeringsadvokat Bødtker som styrets jurist (sommeren eller høsten 1940 eller våren 1941) bare hadde antydet at firmaet ved å arbeide for tyskerne drev landsforræderi, ville forholdene ha utviklet seg ganske anderledes, hevdet Grundt.
– Grundt meddelte direksjonen at han hadde protestert, sa derimot advokat Bødtker om hvordan oppdragene ble presentert for styret. Det sa han i politiavhør som ABC Nyheter har funnet i landssviksaken.
Les også: Milorgs økonomisjef tjente nazi-millioner
Advokat Bødtker ble for øvrig arrestert flere ganger i 1941 av det tyske sikkerhetspolitiet. Han slapp ut fra Grini i september 1942 og trakk seg ut av selskapets styre.
– Jeg kunne da ikke bli stående når det på denne måten var kommet frem at firmaet i tysk arbeid hadde beregnet ulovlig avanse, skrev han til etterforskerne etter krigen.
Høsten 1944 flyktet Bødtker til England hvor han ble formann for Nortraship-oppgjøret. Om sine erfaringer skriver Bødtker selv i boken «En advokat forteller» fra 1970.
I en militær redegjørelse fra major Werner Christie (senere general) om hvilken betydning Grundts arbeider ved flyplassene hadde for den tyske krigsmaskinen, ble det sammenlignet med Ragnar Fredriksens omfattende utbygging i trondheimsområdet, og:
«Alle anlegg gikk inn som et nødvendig ledd i den tyske krigsplan. De ble kun brukt av "Luftwaffe" og ikke til sivil flyving», fastslo Christie i 1947.
Til sitt forsvar etter krigen hevdet han at de omfattende arbeidene ikke var utført frivillig - med unntak av jernbanearbeidene.
Les også: Ga barna skylden for nazi-medlemskapet
Grundt hevdet at han som firmaets representant hadde vært under «kraftig press».
Artikkelen fortsetter under annonsenMen i et brev til Wehrmachts byggeledelse fra 22. mai 1940, skrev Grundt selv om selskapets pågående arbeider ved Fornebu. Han fremhevet da at de var klare for nye oppdrag:
Artikkelen fortsetter under annonsen«Vi vil være Dem meget taknemlig om De ville skaffe oss noen arbeider i nærmeste fremtid».
Han avsluttet med å understreke at fem av selskapets ingeniører snakket tysk og at to av dem var utdannet i Tyskland.
Brevet var ikke avklart med styret. De ble først gjort kjent med det etter frigjøringen.
I dommen ble det også påpekt at han alltid hadde forhandlet alene med tyskerne, og:
«Hadde han vært i besittelse av ærlig vilje til å motsette seg de tyske krav, hadde det vært naturlig om han hadde søkt den assistanse han kunne få først og fremst av styrets juridiske medlem, advokat Bødtker».
Men Grundt tok ikke opp problemet med Bødtker eller noen andre styremedlemmer.
Artikkelen fortsetter under annonsenLes også: Hun mistet farsarven i nazi-oppgjøret
Seks dager etter at det senere så belastende brevet ble sendt Wehrmacht, fikk firmaet nye omfattende oppgaver på Sørlandet. Grundt startet umiddelbart planleggingen av disse.
«Retten har i det hele fått det bestemte inntrykk at tiltalte i okkupasjonens første tid har kastet over alt arbeide han kunne overkomme», konkluderte lagmannsretten.
Det inntrykket ble også styrket ved at Grundt i et styremøte 30. august 1940 uttalte:
«Utsiktene på byggemarkedet er lyse for så vidt som de tyske myndigheter har satt masse arbeider i gang på alle kanter».
Under den tyske okkupasjonen var økonomien i Norge politisk styrt og underlagt de tyske militære behovene.
At Grundt da beregner seg 10 prosents fortjeneste på anlegg, ble slått ned på av Prisdirektoratet som inndro det de mente var ulovlig fortjeneste.
Artikkelen fortsetter under annonsenFor et veianlegg ved Dombås ordnet han også med en usedvanlig gunstig kontrakt. Her beregnet Grundt 20 prosents fortjeneste.
Konsulent Johnsen i Prisdirektoratet vitnet i saken i 1948. Han sa han aldri hadde sett noe lignende og betegnet den som «alle tiders kontrakt».
Av en omsetning på 15 millioner kroner pr september 1941 var firmaets netto fortjeneste 2,4 millioner.
Også i Dombås-saken ble store beløp først inndratt, og for resten av jobben fikk han ikke ta mer enn 10 prosents fortjeneste.
For anleggsarbeid på Nordlandsbanen tok «A/S Konstruksjon» seg dobbelt betalt av den pris norske jernbanemyndigheter selv tok pr løpemeter, opplyste banedirektør Otto Aubert (født 1875) i retten.
Les også: Bergensreder deltok i Hitlers 50-årsdag
I tillegg til de store militært viktige anlegget, sto «A/S Konstruksjon» også bak byggingen av en tennishall på Skaugum som Hitlers mann i Norge, Reichskommisar Josef Terboven (født 1898), brukte som privatbolig.
Firmaet annonserte også i Deutsche Zeitung etter nye oppdrag. Direktør Grundt hevdet i retten at dette var ukjent for ham og at han stanset annonseringen da han ble gjort oppmerksom på praksisen.
«Tiltaltes forklaring ... fester en liten lit til. Han har bl.a. selv anvist regningene til utbetaling», var derimot rettens konklusjon.
Artikkelen fortsetter under annonsenSom i en rekke andre økonomiske landssviksaker ble det fra forsvareren vist til at Administrasjonsrådet rådet næringslivet å holde hjulene i gang etter det tyske overfallet.
Også Odd Grundts forsvarer tok opp poenget og mente til at «ingen ansvarlige myndigheter hadde den gang våget å anbefale firmaet å motsette seg fiendens krav».
Les også: Erstattet kronprinsparet med nazistene Terboven og Rediess
Lagmannsrettens dommere mente at det sivile rådet ikke hadde gitt noen moralsk støtte til de tvilsomme arbeidsoppdragene og at det var klart «hvilken ånd som hersket i 1940».
Artikkelen fortsetter under annonsenAt Grundt påtok seg oppdrag mens kamphandlinger fortsatt pågikk, vakte særlig harme.
«...han som militær, og ut fra de erfaringer han måtte ha høstet fra felttoget i Syd-Norge, var fullt klar over den overordentlige rolle det tyske flyvåpen hadde spillet i kampene».
Også for arbeidet på Nordlandsbanen spilte hans militære bakgrunn inn:
«Som offiser har han sikkert vært klar over jernbanens strategiske betydning, og han må ha forstått at tyskernes overtakelse og forseringen av utbyggingen var et ledd i deres planer om å befeste sin strategiske stiling».
– Der er intet å bebreide meg for min krigsdeltagelse i 1940, skrev han selv i en benådningssøknad i 1948.
Han påpeker også at fra august 1943 til mai 1945 satt som krigsfange i Tyskland, og at dette gikk ut over hans helbred.
Oppholdet er skissert i Gunnar Juels bok «De norske offiserers skole i Schildberg» hvor det også fremkommer at Grundt underviste fanger i russisk.
Artikkelen fortsetter under annonsenI 1948 hadde lagmannsretten slått fast at hans alminnelige nasjonale holdning hadde vært god, «bortsett fra profitørvirksomheten».
Han får også ros for å melde seg ut av ulike foreninger etterhvert som det nazifiseres. Og i tillegg mente en at det ikke var forsøk på «roing» da han bidro til illegalt arbeid.
Les også: Utnyttet slaver og ble nazi-millionær
Odd Grundt bøtelegges for 250.000 kroner som person. Han får ett års fengselsstraff, og taper sine borgelige rettigheter i ti år samt stillingen som ulønnet major for alltid.
Fra selskapet «A/S Konstruksjon» ble det inndratt 1,8 millioner kroner. Og hos to mindre selskaper inndro retten tilsammen 170.000 kroner.
Et forsøk på å anke dommen til Høyesterett ble avslått.
I 1949 blir Grundt benådet for den dalen av fengselsstraffen som da gjensto.
--
29. juni korrigert opplysning om oberstløytnant Nils Eggan.
