Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
§ 21. Krav til omsetning av melk og fløte beregnet på direkte konsum
All melk og fløte som omsettes til konsum, skal være varmebehandlet. Som unntak fra dette kravet, kan det fra gård eller seter omsettes rå melk og rå fløte direkte til forbruker for bruk i egen husholdning. Dette unntaket gjelder bare dersom omsetningen skjer tilfeldig og ikke har preg av butikksalg.
Kilde: Lovdata
– Salget har gått som vanlig, skulle bare mangle. Når folk vil ha det beste, så skal de få det beste, sier Gustaaf Koot til ABC Nyheter, og legger til:
– Det melder seg kunder nesten hver eneste dag, og det har det gjort i alle år. Det er bare det at jeg ikke produserer mer enn det jeg har, og kan ikke ta flere kunder. Det er lange ventelister. Det skulle vært flere bønder som kunne levere!
Og muligens blir det en realitet: Helse- og omsorgsdepartementet har fått saken på sitt bord, og er i dialog med Landbruks- og matdepartementet, som styres av Sylvi Listhaug (Frp).
5. juni sendte Listhaugs departement en skisse om forenklende tiltak for småbønder som vil selge produktene sine på egenhånd til behandling i Næringskomiteen.
Til ABC Nyheter sier nå statssekretær Cecilie Brein-Karlsen (Frp) i Helse- og omsorgsdepartementet at de etter Koot-saken vil se på regelverket:
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsen– Vi har vært i dialog med Landbruks- og matdepartementet om denne saken, fordi dette er en sak som berører både landbruks- og helsemyndighetene. Fra et helseperspektiv er det svært viktig at maten og drikken som omsettes er trygg for forbrukeren. Helse- og omsorgsdepartementet sin foreløpige vurdering er at rå melk ikke er trygg nok til fri omsetting og ikke i samsvar med kravene til næringsmiddeltrygghet i loven. Dette vurderes løpende, sier Brein-Karlsen.
Les også: TV-kokk rystet over politirazzia hos melkebonde
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenDet er ikke akkurat storproduksjon Gustaaf Koot driver på Bo- og arbeidsfellesskapet Skaarbu Gård i Holmestrand, der fem politifolk og to representanter fra Mattilsynet rykket inn med ransakelseskjennelse i neven. De beslagla bondens mobiltelefon, PC og dokumenter fordi han selger melk som ikke er varmebehandlet, såkalt pasteurisert.
Artikkelen fortsetter under annonsen– Jeg har 12 kuer til å produsere melk. Men akkurat nå kun fire som melker for salg, de andre har pause. De venter kalv, forteller Koot.
Mens en vanlig ku som leverer til de konvensjonelle meieriene fôres opp på proteinrikt kraftfôr og gir opptil 10.000 liter melk i året, gir hans kuer kun rundt 3.000 liter. Koot prøver å skape et så godt miljø for dyrene som mulig, fortalte han i en reportasje på nettstedet Rosemary and the deerhunters.
Skaarbu er nemlig en riktig idyll. I tillegg til 12 kuer, finnes der 200 høner, fire hester og to-tre bikuber. Melken foredles i eget gårdsmeieri/ysteri. Meieriprodukter, samt kjøttprodukter (pølser, karbonader og kjøttdeig), honning og egg selges direkte fra gården.
Politiaksjonen for to uker siden vekket voldsomme reaksjoner. Sympatierklæringer har strømmet på. Folk reagerer både på det de mener er stivbent regelverk og politiets prioritering: Etaten stilte med påtaleleder (politiadvokat), etterforsker, to krimteknikere og én til å ta databeslag.
Artikkelen fortsetter under annonsen– Koot blir behandlet som en narkohandler, tordnet matskribent og TV-kokk Anderas Viestad etterpå.
Artikkelen fortsetter under annonsenLes også : Bondeopprør mot melkeregler etter politiaksjon
I går skrev ABC Nyheter at seks organisasjoner i kjølvannet av Koot-saken i et felles brev ber Helse- og omsorgsdepartementet behandle regelverket for salg av rå melk på nytt.
– Det er veldig bra at folk engasjerer seg, og støtter meg i denne saken. Men aller viktigst er det at de kjemper for selve saken. Fordi: Dette gjelder ikke meg, men alle som er har behov for ren og sunn melk, sier Koot.
Ifølge ham er det § 21 i den såkalte Melkeforskriften Mattilsynet mener han har forbrutt seg mot.
– Det er den jeg blir anklaget for å ha overtrådt. Men det er en stor misforståelse. Paragrafen er formulert, og var ment for å kunne gjelde, i en tid som ligger langt bak oss, ja vi må tilbake til mellomkrigsårene, sannsynlig 1933. Da besto Norge av hundretusenvis av melkebruk. Det var vanlig å kjøpe melk på gården. Men samtidig var det et sterkt behov for å få store partier melk til meieriene som fantes i og rundt tettere bebyggelse og voksende byer, forklarer Koot.
Artikkelen fortsetter under annonsenHygienen var det så som så med den gang. Det var mangel på varmt vann, og noen hadde ikke en gang innlagt vann. Tekniske hjelpemidler var ikke funnet opp. Melken ble gjerne transportert i spann i åpne biler, hestevogner eller båter.
– Det tok lang tid, og som regel kunne solen være til hinder for at melken hold seg noenlunde kjølig. Derfor måtte det med rette lages strenge regler, sier Koot, og understreker hvorfor:
Artikkelen fortsetter under annonsen– Det var ikke for å bekjempe det direkte, tradisjonelle salg av melk til bruk i egen husholdning, men mest for å beskytte folk mot sykdom ved bruk av all den melken som først skulle samles inn til behandling, pasteurisering og videre distribusjon. Det er det man var opptatt av den gang Melkeforskriften ble utformet.
– Samtidig økte sentraliseringstanken så mye hos økonomene, myndigheten, meierisamvirket og andre aktører i næringslivet, at de garderte seg for at bøndene ikke måtte utvikle egne nærbutikker for melk og andre meierivarer. Derfor la de inn formuleringen at direkte salg fra gården skulle være tilfeldig, og ikke ha preg av butikksalg, sier Koot.
Artikkelen fortsetter under annonsenHan mener Mattilsynet er på villspor.
– Med tilfeldig omsetning mentes ikke en enkel forbipasserende som nærmest måtte snuble over et melkespann for å oppdage at det var en melkeprodusent i nærheten. Det ble siktet til all omsetning av melk som ikke ble levert til meieriene. Dermed kunne ikke folk generelt være sikker på om de fikk melk når de tok turen til nærmeste gård for å hente melk. Det var små produsenter den gang, og ofte var melken allerede brukt, enten til kalvene, til naboer, til ost eller annet. Og slikt ble det veldig tilfeldig melkeomsetning av. Mens i en butikk er man som regel sikker på å få kjøpt det man ønsker, utdyper Koot.
– Hadde Mattilsynet ikke vært så hysterisk opptatt av alt som «moderne» vitenskap og forskning påstår, hadde de holdt seg til den sunne fornuft og hadde de prøvd å forstå - ikke minst i et historisk perspektiv - hva som var tilsiktet i det regelverket som de selv har forvaltningsansvar for, ville vi ikke ha fått disse problemene i dag, mener økobonden.
Artikkelen fortsetter under annonsenKoot er faktisk for regelverket – også § 21 (se egen ramme). Men mener at siste linje i paragrafen bør slettes eller endres: «Dette unntaket gjelder bare dersom omsettingen er tilfeldig og ikke har preg av butikksalg».
Han vil ikke spekulere i hvordan myndighetenes reaksjon mot ham blir. Koot synes de allerede har overreagert.
– De kunne ha studert lovverket bedre på forhånd, så kunne de eventuelt sjekket om jeg drev hemmelig, eller er voldelig. Så hadde de funnet ut at ikke det var tilfelle. Så kunne de tatt kontakt på folkelig vis, og kanskje sendt en eller to personer hit til gårds. Da kunne de til og med fått en kopp kaffe under praten, før de skrev ut en eventuell siktelse, sier Gustaaf Koot, og fyrer av følgende salve:
– Til slutt vil jeg si at regelverk generelt, men spesielt i dette tilfellet, krever mye byråkrati og ressurser, skaper uhygge og sykdom og bommer stort på målet.
Artikkelen fortsetter under annonsenLes også: Slik skal vi beholde balansen i matmarkedet
Økobonden har følgende råd til Mattilsynet:
– Det beste de kan gjøre er å legge seg flate, åle seg ut av den sure hengemyr av forskrifter, se fremover, se på grunnverdiene Mattilsynet er tuftet på – og komme i god dialog med alle som jobber med mat og annet. Den viktigste oppgaven for Mattilsynet i forhold til et produkt som fersk melk til frembud direkte til forbruker, er å ta prøver etter ferdigstillelsen. Gjerne hver dag, eller hver uke. Alt annet er unødvendig i denne sammenheng, sier Gustaaf Koot.
Artikkelen fortsetter under annonsenStatssekretær Cecilie Brein-Karlsen (Frp) kommenterer politiaksjonen på Skaarbu gård slik:
– Mattilsynet og politiet må svare for sine prioriteringer og ressursbruk.
Bonde utdannet innen biodynamisk landbruk fra fødelandet Nederland. Kom til Norge i 1973. Driver Bo- og arbeidsfellesskapet Skaarbu Gård i Holmestrand, Vestfold. Gården har et totalt areal på 800 mål, derav er 100 mål fulldyrket og 250 mål disponert til økogrenda Terra Libera. På gården finnes 12 storfe, 200 høner, 4 hester og 2-3 bikuber. Melken foredles i eget gårdsmeieri/ysteri. Meieriprodukter, samt kjøttprodukter (pølser, karbonader og kjøttdeig), honning og egg selges direkte fra gården.
Artikkelen fortsetter under annonsenGoudaost laget etter nederlandsk oppskrift. Lages av rå fersk melk som tilsettes egne melkesyrekulturer laget på gården og ekte kalveløype. Osten ligger i havsaltlake i ca. 3 døgn, og lagres på trehyller i minst tre måneder og opp til tre år og mere. Skaarbu Spesial har vunnet gullmedalje fire ganger på Landsutstillingen for gardsost.
Koot fikk for øvrig en bot på 10.000 kroner for å ha solgt rå konsummelk i 2004 - samme dag som han fikk gullmedalje for sin ost på Landsutstillingen til Norsk Gardsost i Valdres dette året.
