Norsk barnevern:– Vi må diskutere hva som er god nok omsorg

ABC Nyheter skrev tirsdag om sakkyndig psykolog Sverre Asmervik som kritiserer en kollegas sakkyndigrapport, der han mener det ikke er samsvar mellom psykologens observasjoner og endelige konklusjon.

Konklusjonen, som Asmervik kaller drepende for familien, var at barnevernet skulle overta omsorgen for«Kai» på snart tre år. Gutten ble beskrevet som blid, velfungerende, snill, høflig og en populær lekekamerat i barnehagen. Foreldrene var «varme og kjærlige» overfor toåringen, ifølge en førskolelærer som kjente familien godt. Hjemmet den sakkyndige besøkte var hyggelig og foreldrene ga gutten mye oppmerksomhet og god veiledning.

En del av de tingene psykologen reagerte på, er ting småbarnsforeldre flest vil kunne kjenne seg igjen i, både når det gjelder barnets oppførsel og foreldrenes håndtering av den.

Les saken: – Opprørende å se slikt arbeid gjort på en så dårlig måte

– Vi ønsker debatt om barnevernet slik det fungerer i dag fordi vi som fagpersoner, altfor ofte ser at det gjøres alvorlige feil som går utover barna, sier advokat og daglig leder Thea Totland i Stiftelsen Barnas rettigheter. Foto: Barnasrettigheter.no

– Det er det vi sier her på kontoret: Kom hjem til oss en mandagsmorgen, så er det sikkert mye å kritisere, sier daglig leder i Stiftelsen Barnas rettigheter, advokat Thea Totland, til ABC Nyheter.

I en kronikk i VG forrige uke etterlyste hun sammen med kolleger i Barnas rettigheter en debatt rundt hva som er god nok omsorg. De mener sakkyndige psykologer har begynt med det de kaller en mikroanalyse av foreldrenes omsorgsevne, der psykologene legger vekt på ting som blikkontakt og tilknytning. De mener det er barnevernet og psykologene som har startet denne utviklingen på egenhånd, uten diskusjon.

– Det vi ønsket med kronikken er å få en debatt om hvor skal man legge lista. I hvilke saker skal det offentlige ta ansvar for omsorgen og oppveksten? Når man begynner å ha så høye krav til hva som er god omsorg, så begynner det å bli en ganske stor andel av landets foreldre som kan minste barna sine.

Hun understreker at vi må ha et barnevern, for omsorgssvikt av typen rusmisbruk, alvorlig psykiatri, vold, seksuelle overgrep eller neglekt ikke er noe barn skal måtte leve med.

– Vi ønsker debatt om barnevernet slik det fungerer i dag fordi vi som fagpersoner, altfor ofte ser at det gjøres alvorlige feil som går utover barna, fortsetter Totland.

– Kan ikke hente ut unger på grunn av dårlig blikkontakt

Totland forklarer at det i mange saker er slik at barnevernet er bekymret for noe ved omsorgen, som kan være riktig eller mindre riktig.

Advokaten mener det da må gjøres en helhetsvurdering av omsorgssituasjonen til barnet, der man hører med for eksempel fastlege, BUP, skole eller barnehage hvordan de opplever barnets situasjon. Den vil kanskje ikke alltid stemme overens med barnevernets oppfatning eller sakkyndig psykologs oppfatning.

Hun opplever at det i retten ofte legges større vekt på den sakkyndiges konklusjoner enn synet til andre fagpersoner som kjenner familien bedre.

– Men hvis barnehagen, helsesøster og psykiatrisk sykepleier som har hatt kontakt med familien de siste to årene, sier at «ja, det er småting, men totalsituasjonen er ok», så kan vi ikke gå inn og hente unger på bakgrunn av dårlig blikkontakt. Det skjer dessverre i dag, sier Totland.

Les mer: – Det virker nesten som om dommeren har abdisert

– Urealistisk at alle skal ha det like bra

Advokaten viser til at det har skjedd en utvikling i samfunnet slik at de fleste barn jevnt over har det bedre enn noen gang. Hun mener det er urealistisk å tro at man kan sikre alle barn den samme, trygge omsorgen.

– Det er umulig å gjennomføre. Da vil jo et anonymt tips fra en som misliker deg, bety at barnevernet griper inn og finner noe som kan tyde på at den emosjonelle omsorgen ikke er god nok, sier Totland.

Hun mener det er viktig å huske på at selv om den emosjonelle omsorgen hos foreldrene ikke er optimal, kan det allikevel være bedre for barnet å beholde foreldre, søsken, storfamilie og venner og skole i nærmiljøet og eventuelt motta hjelpetiltak fra barnevernet, enn at barnevernet overtar omsorgen.

– Det er ikke nødvendigvis en dans på roser å vokse opp under offentlig omsorg heller, sier Totland.

– Må diskutere hvor vi skal legge lista

Hun mener også denne mikroanalysen av foreldrenes omsorgsevne gir stor risiko for feiltolkninger.

– Problemet med mikroanalyse er at det krever stor kompetanse og dyktighet hos den som anvender analysen, det er stor risiko for feiltolkninger, uklar inngrepsterskel og manglende fagfellekontroll, etterprøvbarhet og domstolkontroll. Det synes å mangle en felles forståelse av hvordan man kartlegger foreldrenes emosjonell omsorgs og videre når man må gripe inn.

Totland og kollegene etterlyser en diskusjon om hvor denne inngrepsterskelen skal legges. Dersom terskelen legges for lavt, blir det for mange barn som plasseres, og legges den for høyt blir det for få barn som plasseres.

– Vi må ta diskusjonen om hvor vi skal legge lista. I dag er det for store forskjeller fra kommune til kommune og fra sakkyndig til sakkyndig. Systemet er uforutsigbart og resultatet blir at barnas rettssikkerhet blir for dårlig, sier advokaten.

Hun viser til at det er avdekket flere alvorlige saker de siste årene, der barnevernet ikke har grepet inn der de burde. Totland erkjenner at det er en vanskelig jobb, og presiserer at barnevernet i mange tilfeller gjør en god jobb og at mange er fornøyd med den hjelpen de får.

Også leder i Foreningen for sakkyndige psykologer (FOSAP), Katrin Koch, etterlyser en debatt om hvor grensene går for hva som er god og dårlig omorg.

Les mer: – Når barnevernet ber om en konklusjon, så får de det

– Barnevernet har et omdømmeproblem

Thea Totland mener i tillegg at barnevernstjenesten har et omdømmeproblem, og at mange er redde for etaten.

– Det er veldig synd, for det gjør at folk som har en reell bekymring og folk som virkelig trenger hjelp, kanskje ikke tør å melde fra eller be om hjelp. Det kan være livsnødvendig for en del barn at meldingsplikten fungerer, sier hun og fortsetter:

– Vi kan ikke sikre alle barn en optimal oppvekst, men vi må være sikre på at de som blir fjernet fra familiene sine får riktig og god hjelp. Og før vi fjerner barn fra familien må vi være helt sikre på at de vil få det bedre med den usikkerheten de får i det offentlige enn de har med den usikkerheten de har hos foreldrene, sier advokat Thea Totland i Stiftelsen Barnas rettigheter til ABC Nyheter.