Liv Signe Navarsete sjokkert:– I dag overlater regjeringen godkjenning av ny mat til EU

Mat med nanopartikler. Rugbrød tilsatt phytosteroler.Ukjente planter og nøtter. Fosfolipider.

En flom av nye næringsstoffer som ikke har vært i bruk i Europa, er på vei inn på markedene og krever grundig behandling før de slippes løs på - eller stoppes fra å nå forbrukerne.

Nå forplikter regjeringen med helseminister Bent Høie (Høyre) i spissen seg til å gi EU styringen med godkjenning av såkalt «ny» mat - uten å ta forbehold om Stortingets godkjenning.

Det skjer i EØS-komiteen i dag, der Norge, Island og Liechtenstein avtaler hvilke nye EU-lover som skal overtas gjennom EØS-avtalen.

– Flytter vedtak fra Mattilsynet

– Det er sjokkerende at regjeringen har tenkt å la dette gå gjennom uten en gang å legge det frem for Stortinget, sier Senterpartiets utenrikspolitiske talskvinne Liv Signe Navarsete til ABC Nyheter.

– Vi satte foten ned for denne EU-forordningen da vi satt i regjering. Å behandle dette uten noen diskusjon i Stortinget, betyr at vi flytter kompetanse til å vedta fra Mattilsynet til EU, uten politisk debatt, sier Navarsete.

Forordningen Norge har underlagt seg, innebærer blant annet «forenkling» av kontrollen med import fra land utenfor EU- og EØS-området.

– Vi ville sagt det samme

Utenriksdepartementet har et annet syn på saken:

– Hvorfor lar ikke regjeringen Stortinget ta stilling til om denne EU-forordningen om mat skal innføres i Norge?

– Ut fra de «ny mat»-produktene som så langt er godkjent i EU, er det vurdert som lite sannsynlig at Norge skal ha avvikende synspunkter i de helsemessige vurderingene, svarer kommunikasjonsrådgiver Rune Bjåstad i Utenriksdepartementet.

– Det dreier seg her om et fagområde som anses å være lite kontroversielt. Dette i motsetning til for eksempel genmodifisert mat og fôr, som er et langt mer komplekst område, legger han til.

Må følge EU innen 30 dager

– Regjeringen skriver selv i sin redegjørelse foran møtet, at dette ikke vil føre til endringer av norsk lovverk, Navarsete?

– Det har ikke konsekvenser for lovgivningen, men for forvaltningen, for Mattilsynets anledning til å gripe inn og sikre norske forbrukere standarder på mat, svarer hun.

Formelt har regjeringen funnet frem til en måte som omgår problemene i Grunnloven med å overføre myndighet til utenlandske organer Norge ikke deltar i. Dagens vedtak innebærer at norske myndigheter er forpliktet til selv å vedta det EU gjør - senest innen en måned.

– Vi har fremforhandlet en tilpasningstekst som fastslår at når EU-kommisjonen godkjenner et ny-mat produkt, skal EØS/EFTA-landene foreta en tilsvarende beslutning innen 30 dager, forklarer Rune Bjåstad.

– Ikke særlig viktig

– Hvis det oppstår uenighet mellom partene om forvaltningen av regelverket, kommer de generelle tvisteløsningsmekanismene i EØS-avtalen til anvendelse, legger Bjåstad til.

Det siste innebærer at EFTAs overvåkingsorgan kan slå ned på norske avvik. Deres vedtak kan ankes til EFTA-domstolen, som er overordnet Stortinget på områder som omfattes av EØS-avtalen.

– Det er vår vurdering at innlemmelse av ny mat-regelverket i EØS-avtalen heller ikke er en sak av «særlig viktighet». Videre krever ikke regelverket lovendring eller har budsjettmessige konsekvenser. Vi har derfor lagt til grunn at det ikke er nødvendig å innhente Stortingets samtykke, fremholder Rune Bjåstad i Utenriksdepartementet.

Les om Ny mat-forordningen hos Europalov

Les om Ny mat-forordningen hos Utenriksdepartementet