Serveringsbransjen smiler ikke av smilefjesordning

Foto: Gorm Kallestad / NTB SCANPIX.
Foto: Gorm Kallestad / NTB SCANPIX.
Artikkelen fortsetter under annonsen

Fra nyttår må norske serveringssteder tydelig merke med forskjellige smilefjes hvordan det har gått på de tre siste mattilsynene

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

Serveringsstedene må merke tydelig – gjerne på inngangsdøren. Et smilefjes betyr gode resultater på tilsyn, en strekmunn betyr at alt ikke er i orden, og et surt fjes betyr at det er funnet alvorlige eller gjentatte brudd på matlovgivningen.

– Tilbakemeldingene vi har fått fra bransjen er at ordningen bærer preg av gapestokkmentalitet, og det basert på ulike skjønnsmessige vurderinger fra dem som utfører tilsyn. En slik ordning innebærer mer byråkrati, i tillegg til de krav og reguleringer bedriftene allerede forholder seg til i dag, sier næringspolitisk fagsjef Ingjerd Sælid Gilhus i NHO Reiseliv til Nettavisen.

Les også: Nye regler skal gjøre det enklere å forstå hva maten inne­hol­der

Hensikten med ordningen skal være å tydeliggjøre tilsynsresultater overfor forbrukerne. I Trøndelag og Møre og Romsdal har det allerede vært en prøveordning siden 2007. Ifølge høringsbrevet fra Mattilsynet har ordningen hatt en positiv effekt.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Ordningen med smilefjes har også fungert godt i Danmark. Ifølge en undersøkelse hadde 59 prosent av de spurte valgt bort restauranter som hadde fått surt fjes.

– Det er bra for forbrukerne. Vi vet at det er store variasjoner i hygienerutiner hos ulike spisesteder, vi håper at de sure fjesene skjerper aktørene, sier fagdirektør i Mattilsynet, Liv Engravslia.

NHO Reiseliv frykter at vurderingene som blir tatt får for store konsekvenser for dem som driver restauranter.