Norge skal betale for flyktningmottak i Hellas

Europaminister Vidar Helgesen forteller at Norge skal bidra økonomisk for å bekjempe flyktningkrisen. Foto: NTB scanpix
Europaminister Vidar Helgesen forteller at Norge skal bidra økonomisk for å bekjempe flyktningkrisen. Foto: NTB scanpix
Artikkelen fortsetter under annonsen

Regjeringen er blitt enig med greske myndigheter om å bruke norske EØS-midler til å opprette et mottakssenter for flyktninger på den greske øya Lesvos.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Stadig flere mennesker forsøker å komme seg inn i Europa via greske øyer fra det tyrkiske fastlandet. Det er viktig at alle blir registrert og får oppfylt rettighetene sine. Her har Europa et felles ansvar, sier europaminister Vidar Helgesen (H), som tirsdag redegjorde for Stortinget om aktuelle EU- og EØS-saker.

Gjennom EØS-midlene skal Norge bruke om lag 13,5 millioner kroner på å finansiere den daglige driften av senteret på Lesvos i ett år framover. Hellas mottar om lag 530 millioner kroner fra Norge i EØS-bidrag i inneværende periode.

Samtidig forlenges støtten til et tilsvarende mottakssenter i Fylakio nordøst i Hellas med ett år, fram til 2017. Fra før bidrar Norge blant annet til driften av fire mottakssentre med til sammen 272 plasser for sårbare grupper og til oppbygging og drift av den nye asylforvaltningstjenesten i Hellas.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Libya

Norge har sagt ja til å stille med fartøy til den såkalte Triton-operasjonen i Middelhavet. Denne operasjonen kan bli utvidet sørover mot Libya, noe regjeringen ikke motsetter seg.

– Vårt skip vil uansett være forberedt på å drive søk og redning nær Libya og der behovene til enhver tid er størst, sa Helgesen i redegjørelsen.

Han sa det ennå ikke er avgjort om Norge vil støtte EUs planlagte militæroperasjon for å ødelegge farkostene til menneskesmuglere på Middelhavet.

Eventuell norsk støtte til denne operasjonen forutsetter at den er i tråd med folkeretten og ikke bidrar til å forverre situasjonen i Libya.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Europaministeren innledet med å slå fast at Europas sikkerhet utfordres fra flere hold. Helgesen viste til Russlands framferd i Ukraina og et «belte av ustabilitet» sør før Europa.

– Dette har bidratt til de enorme migrasjonsutfordringene i Middelhavs-området. Og innad i Europa er terrortrusselen reell, sa han.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Klima

Helgesen kom også inn på tosidige spørsmål mellom Norge og EU, blant dem klima- og energipolitikk. Norge har lagt seg tett opp til EU i klimaarbeidet, ikke minst ved å adoptere målsettingen om utslippsreduksjoner på 40 prosent innen 2030.

Samtidig erkjenner regjeringen at kvotesystemet – EUs viktigste virkemiddel – ikke fungerer godt nok.

– Det er nå klart at det fra 2019 skal innføres en markedsstabiliserende reserve, som innebærer at overskuddet tas ut av markedet og deretter gradvis flyttes tilbake når etterspørselen øker. Norge har støttet innføringen av en slik markedsreserve, selv om vi primært mener at kvoteoverskuddet bør reduseres gjennom en permanent sletting av kvoter, sa Helgesen.

Han la til at Norge i samtalene med EU ber om at tildelingen av gratiskvoter reduseres og at selve regelverket forenkles. Europaministeren slo ellers fast at avstanden fortsatt er stor i forhandlingene om nye EØS- midler.

– EU har ikke justert sitt krav om økningen i det generelle bidraget til et nivå som muliggjør større framdrift i forhandlingene, sa han.