Norge vokter baltisk luftrom

To av i alt fire norske F-16 står på kontinuerlig 15 minutters beredskap etter at Norge 1. mai tok over ansvaret for forsvarsalliansens flypatruljering over de tre baltiske landene.

Sammen med italienske, belgiske og britiske fly holder de kontroll med NATOs luftrom rett ved Russlands vestgrense. De siste tre ukene har den norske styrken avskåret russiske transportfly ved tre anledninger.

– Vi har hatt tre avskjæringer der russiske fly har fløyet utenfor kysten av Baltikum uten å ha gitt seg tilstrekkelig til kjenne. Så da har vi vært oppe og avskåret, identifisert og rapportert tilbake. Det har skjedd uten uønskede situasjoner av noe slag, forteller detasjementssjef Ivar Magne Stene til NTB.

Les også: Norske jagerfly til Baltikum

Samhold

NATO har hatt ansvaret for å overvåke det baltiske luftrommet siden Estland, Latvia og Litauen ble medlemmer i forsvarsalliansen i 2004. Oppdraget går på omgang mellom landene, og Norge har deltatt to ganger tidligere.

Denne gangen varer oppdraget fram til 1. september, fra en base i Siauliai i Litauen.

– Vi ser på dette som veldig viktig, for det er en del av NATO-alliansen å stå sammen. Vi er her for å vise sympati og støtte til de tre baltiske landene som ikke har kapasitet selv. Derfor ser vi litt større på det enn det konkrete oppdraget. Det handler om samhold i alliansen, sier Stene.

Økt aktivitet

I kjølvannet av Ukraina-krisen har NATO trappet opp nærværet i øst betraktelig og har blant annet styrket flypatruljeringen. I fjor sendte den fly på vingene over 150 ganger for å følge russisk aktivitet i østersjøområdet. Italienerne ledet oppdraget før Norge tok over, og de sier de var oppe over 30 ganger i årets fire første måneder.

Stene vil ikke spekulere om hvorvidt det økte nærværet bidrar til å øke spenningen mellom NATO og Russland.

– Det var bestemt at vårt detasjement skulle reise hit til Baltikum før den spenningen fant sted. For oss blir dette et helt vanlig rutineoppdrag, og vi er her fordi Norge har akseptert at vi tar en firemånedersperiode for å støtte NATO-alliansen, sier han.

Ikke aggressivt

Det norske oppdraget er ifølge Forsvaret satt opp med rundt 70 personer. Samtidig håndterer norske fly jevnlig russisk aktivitet også langs norskekysten i nord.

Men forsvarsminister Ine Eriksen Søreide (H) har understreket det ikke var aktuelt å be NATO om å få slippe Baltikum-oppdraget.

– Nei, tvert imot. Det er viktig å stå ved de forpliktelsene vi har gitt, sa hun til NTB i februar.

De norske jagerflyene er utstyrt med både varmesøkende og radarsøkende missiler. Stene forteller om en lite aggressiv framgangsmåte.

– Vi flyr ikke aggressivt i det hele tatt. Vi kommer inn bakfra og har en ganske defensiv tilnærming til avskjæringen. Så legger vi oss på siden og rapporterer tilbake, tar bilder og gir informasjon, sier han.