KOMMENTAR:Sylvi Listhaugs politiske mesterstykke

(KOMMENTAR): Sylvi Listhaugs viktigste poeng da hun og Bondelagets leder Lars Petter Bartnes fredag presenterte jordbruksavtalen de var blitt enige om, var ikke tilfeldig valgt.

Listhaug gikk til kjernen på den store endringen hun mesterlig har fått manøvrert gjennom i norsk jordbrukspolitikk.

Håndteringen hennes av årets jordbruksoppgjør får politiske ringvirkninger - men har stort sett gått under radaren i media.

Så hva var det hun sa?

«Med den avtalen som vi nå har i land, så ligger de strukturendringene som regjeringen fikk gjennom i fjor, fast, og den viderefører den profilen som er viktig for oss. Som dere kanskje husker, så dobla vi melkekvotene, vi dobla husdyrtilskudds-taket og gjorde andre grep som gjorde det mer lønnsomt å være heltidsbonde og som fordeler mer penger til de som lever av å produsere mye mat».

Det hun snakket om, var blant annet den store omfordelingen av statstilskudd regjeringen fikk Venstre og KrF med på i fjor, da både Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag brøt forhandlingene. Store summer ble omprioritert i Stortinget fra små og mellomstore bruk, til de største. Virkningene kunne vi avdekke her i ABC Nyheter, både i store tall og bruk for bruk.

Les også: Sylvi Listhaug utløser stor omfordeling i norske bygder og De største fikk 32-doblet sine tilskudd fra statskassa

Den voldsomme omfordelingen har møtt sterk kritikk også fra Bondelaget. Landet trenger også små bruk for å øke matproduksjonen, som Stortinget har satt som mål, har det lydt også fra Bondelaget.

Men ikke før var Listhaug blitt enig med Bondelaget, så valgte hun å fremheve omfordelingen til de store som en viktig del av avtalen. Hun strødde dermed salt i såret på bondelagslederen ved hennes side. Men sved det?

Vel, Bartnes valgte å legitimerte politikken som gjennomføres:

– Det er en god avtale for bonden og for økt norsk matproduksjon, slo han fast på pressekonferansen.

– Vi er også godt fornøyd med å ha fått økt bevilgningene over statsbudsjettet for å sikre virkemidler for økt matproduksjon, små og store bruk, fortsatte Bartnes.

Listhaug kunne dermed notere seg at Bondelaget også er tilfreds med å øke statens tilskudd med små 45 millioner kroner i årets avtale, etter at hun hadde prøvd seg med et lite kutt i de 14.355 millioner kroner staten bidrar med til jordbruket.

At hun i all stillhet har klart å redusere realverdien av statlige overføringer med en halv milliard kroner, nevnte ingen av dem.

Les: Tilskuddene til jordbruket øker ikke med prisstigningen

At Bondelaget nå går god for at små bruk kommer godt ut etter omfordelingen til de store, vil gi gjenlyd også i det politiske spillet på Stortinget.

For det landbruksvennlige KrF og det noe mer splittede Venstre har det neppe vært hyggelig å stå bak den omfordelingen vekk fra de små og mellomstore brukene, som har skjedd.

Nå har de fått Bondelagets faglige attest på at politikken de ga Listhaug støtte til i fjor, faktisk vil bedre vilkårene for småbrukerne.

Ikke rart både Line Henriette Hjemdal (KrF) og Pål Farstad (V) umiddelbart uttrykte glede over at det ikke ble brudd og bråk, men jordbruksavtale med Bondelaget.

Arbeiderpartiets stadig ivrigere landbrukspolitiker Knut Storberget har heller ikke hisset seg opp over at omfordelingen til de store, nå er blitt konfirmert av både Frp og jordbrukets talsmenn - minus Bonde- og Småbrukarlaget, da.

Les også: Knut Storberget: – Nå er det nok stordriftsatsing!

Mindre grunn til glede er det nok i Senterpartiet.

De opplevde bondeopprør mot atskillig bedre tilbud i jordbruksoppgjøret da de hadde landbruksministeren.

Men ikke minst betyr bøndenes legitimering av dagens landbrukspolitikk at et viktig valgkamp-våpen går tapt for Senterpartiet.

Det blir ingen enkel sak i kommunevalgkampen å reise land og strand rundt og advare mot trusselen den blåblå regjeringen utgjør for landets bønder.

Bondelaget har jo fortalt at det regjeringen tilbyr, er bra for landets bønder. Og bra for økt matproduksjon.