Barnevern mot romfamilier bekymrer Europarådet

Barn av romfamilier plasseres «ekstremt ofte» i fosterhjem eller barnevernsinstitusjoner i Norge, ifølge Europarådets menneskerettskommissær. Foto fra Bosnia. AP / NTB scanpis.
Barn av romfamilier plasseres «ekstremt ofte» i fosterhjem eller barnevernsinstitusjoner i Norge, ifølge Europarådets menneskerettskommissær. Foto fra Bosnia. AP / NTB scanpis.
Artikkelen fortsetter under annonsen

Barn i romfamilier plasseres «ekstremt ofte» i fosterhjem eller barnevernsinstitusjoner i Norge, ifølge Europarådets menneskerettskommissær.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen
Fakta om romfolk og romanifolk i Norge
• Norge har anerkjent romanifolk (tatere) og rom (sigøynere) som nasjonale minoriteter, noe som sikrer dem rettigheter beskrevet i Europarådets rammekonvensjon om beskyttelse av nasjonale minoriteter.

• Folkeregisteret registrerer ikke data om etnisk tilhørighet, men det er anslått at romanifolk/tatere, som har vært til stede i Norge siden 1500-tallet, utgjør mellom 4.000 og 10.000 personer. Romfolk, som har vært til stede i Norge siden 1800-tallet, utgjør mellom 500 og 700 personer, hovedsakelig bosatt i Oslo.
• Det siste tiåret har rom fra nyere EU-stater, hovedsakelig Romania, kommet til Norge på jakt etter et levebrød. Deres opphold er i utgangspunktet begrenset til tre måneder i henhold til EØS-regelverket. Antallet varierer fra 100 til 1.000 avhengig av tiden på året.
• Et utvalg som skal undersøke gjennomføringen av politikken overfor taterne/romanifolket, ble nedsatt av regjeringen i 2011. Utvalgets rapport skal leveres til Kommunal- og moderniseringsdepartementet innen 31. mai 2015.

(Kilde: Europarådets menneskerettskommissær, Kommunaldepartementet) (©NTB)

Nils Muiznieks oppfordrer myndighetene til å gjøre mer for å hjelpe foreldrene til å ta seg av barna selv.

– Mange gravide romkvinner unngår å reise til norske sykehus for å føde, fordi de frykter at barnet vil bli tatt av barnevernet, skriver menneskerettskommissæren i en rapport, der han uttrykker sterk bekymring for diskriminering av både norske og tilreisende romfolk.

I rapporten anslås det at over 60 rombarn er under barnevernets omsorg, inkludert fosterhjem, og at like mange står i fare for å bli fjernet fra familien.

– Dette utgjør omtrent halvparten av ikketilreisende rombarn i Norge, heter det.

Rom-identitet

Barn som er i fosterhjem må få beholde kontakten med familien og romidentiteten, påpeker menneskerettskommissæren.

Rapporten påpeker at mange rombarn enten ikke går på skole eller har høyt fravær fordi familien er på reise. Muiznieks mener norske myndigheter burde gi barna tilbud om fjernundervisning.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Muiznieks medgir at rusmisbruk og vold er gode grunner til at barnevernet griper inn for å hjelpe barn, men mener altså at omsorgsovertakelse for ofte rammer romfamilier.

Må beskytte

I sitt svar til rapporten kommer norske myndigheter bare med generelle kommentarer.

– Vår lovgiving legger stor vekt på familiebånd og kontinuitet i oppveksten, men også på barnets rett til å bli beskyttet mot alle former for vold, overgrep og omsorgssvikt, heter det i svarbrevet. Det hevdes at barnevernet forsøker å ta vare på barnets kulturelle bakgrunn.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Når det rapportens opplysninger om antallet rombarn som er under barnevernets omsorg, påpeker regjeringen at det ikke er klart om tallene gjelder norske eller tilreisende romfamilier.

Diskriminerende forbud

Også norske myndigheters behandling av tilreisende rom og tiggere får kritikk i rapporten. Muiznieks er glad for at forslaget om et nasjonalt tiggeforbud er droppet, men påpeker at lokale forbud kan være brudd på menneskerettighetene.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Et totalforbud mot ikke-aggressiv tigging har en diskriminerende virkning på rom-immigranter og bryter ytringsfriheten. Slike forbud bør oppheves, sier han.

Han påpeker at Norge har plikt til å sørge for nødlosji til folk som trenger det, også innvandrere, ettersom Norge har undertegnet Europarådets sosialpakt.

Oslo-politiets rydding av romleire blir nevnt i rapporten, så vel som forekomsten av hatytringer på nettet.

Muiznieks ber myndighetene fordømme rasistiske og fremmedfiendtlige utfall, og oppfordrer spesielt politiet til å behandle romfolk med respekt. Muiznieks frykter at intoleransen vil ramme norskfødte rom, som fra før er i en utsatt posisjon.