Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Forsker Alex Zhavorokonkov mener menneskets historie illustrerer at verken diett, fysisk aktivitet eller urter vil kunne gi oss et veldig mye lengre liv.
Han har likevel utformet noen leveregler for seg selv, for å holde seg så ung som mulig, i påvente av de store medisinske fremskrittene:
*Unngå psykologisk aldring – sett et teoretisk mulig, men utfordrende mål for egen levealder.
* Prioriter deg selv og ditt arbeid – utsett reproduksjon, for å unngå de forpliktelsene som kommer med å få barn.
* Prioriter helse og kunnskap over materielle goder.
* Invester egen og andres utdanning.
* Oppretthold et ungdommelig sosialt nettverk, sosialiser med unge mennesker.
* Støtt og engasjer deg i forskning på aldring og langt liv; kjennskap til feltet vil gi deg gjøre at du tør å prøve behandling som blir tilgjengelig.
* Hold kroppen sunn: sov syv timer hver natt, begrens kaloriinntaket i perioder, praktiser yoga og tren med vekter. Hold en normal kroppsvekt (BMI 20-25). Unngå betennelser og unngå å bli syk.
* Kjenn til dine genetiske predisposisjoner. Sjekk helsa regelmessig og start forebyggende og livsforlengende behandling. Lagre ditt eget blod og vevsprøver i en biobank for bruk i fremtidig forskning.
* Gjør livet ditt så interessant at du ønsker å leve det lenge.
Kilde: The Telegraph
Den 37 år gamle forskeren jobber 18-20 timer om dagen på ulike prosjekter, for å utvikle nye metoder for å stille diagnoser og behandle sykdommer som forkorter liv og gjør alderdommen vanskelig.
Han er så fiksert på målet om å forlenge våre liv, at han har valgt bort kjæreste, barn og materielle goder.
– Jeg vil så gjerne få til noe viktig. Jeg bruker alle pengene jeg tjener på egen forskning og på å støtte unge forskere som er interessert i aldersforsking. Det er mye morsommere å hjelpe mange mennesker enn å følge den tradisjonelle modellen for lykke, sier Alex Zhavoronkov til ABC Nyheter.
I Norge er forventet levealder for en gutt født i 2013 79,7 år, mens en jente født samme år kan regne med å bli 83,6 år, ifølge Statistisk sentralbyrå.
For noen år siden kom en rapport der forskere beregnet at halvparten av alle barn som blir født i i-land etter år 2000 kommer til å leve til de blir 100 år eller mer.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenI fjor uttalte britiske eksperter i Longevity Science Panel at med regelmessig trening, reduksjon av sukker, salt og fett, og med inntak av helsefremmende medisiner, kan de sunneste av oss regne med å bli 120 år.
Zhavoronkov går mye lenger. Han har så stor tiltro til medisinske og teknologiske fremskritt, at han selv ser for seg at han vil bli 150 år.
Det samme gjelder flere av dere som leser dette, mener forskeren.
– Norge er et av de fremste land i verden når det gjelder å ta til seg teknologiske endringer. Jeg ble født i Latvia, og Norge var et av de første landene jeg besøkte. Allerede for 25 år siden hadde landet et av de beste helsevesenene i verden og noen av verdens lykkeligste mennesker som er villige til å leve og jobbe veldig lenge, skriver han i en epost.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenLes også: – Halvparten som fødes vil få feire sin 100-årsdag
Artikkelen fortsetter under annonsenI et intervju med den britiske avisa The Telegraph uttalte han nylig at selv noen av dem som er i 70-årene nå, som er friske og sunne, kan være bare halvveis gjennom livet.
Han tror at innen to-tre år vil man kunne tilby behandling, basert på allerede godkjente legemidler, som vil hjelpe folk med å holde seg yngre og friskere, frem til større fremskritt innen såkalt regenerativ medisin og genterapi blir tilgjengelige.
Den USA-baserte forskeren har to bachelorgrader fra Queen’s University i Canada, en master i bioteknologi fra Johns Hopkins University i Baltimore og en doktorgrad i fysikk og matematikk fra Statsuniversitetet i Moskva. Han leder og har vært med å grunnlegge selskapet Insilico Medicine i Baltimore som jobber med å utvikle behandling og diagnostikk innen kreft og annen aldersrelatert sykdom.
Artikkelen fortsetter under annonsenI tillegg er han direktør i organisasjonen Biogerontology Research Foundation som holder til i Storbritannia, og som har som visjon at hvert menneske skal få muligheten til å leve sine eldre dager med god helse og livskraft.
– Så det å bli supergammel er ikke noe som er forbeholdt de rike?
– I dag er velstand en av de viktigste faktorene for langt liv. Men folk over hele verden lever lenger enn før, ikke bare de rike. Og myndigheter vil etter hvert se at på grunn av de store økonomiske forpliktelsene de har overfor den aldrende befolkningen, så vil det lønne seg for dem å satse på forebyggende intervensjoner som vil sørge for at selv de fattigste fattige lever sunnere og lengre liv, svarer forskeren.
Artikkelen fortsetter under annonsenHan forklarer at denne typen økonomisk forskning er en av veldig få hobbyer han har. I 2013 ga han ut en bok om temaet med tittelen «The Ageless Generation – How Advances in Biomedicine will Transform the Global Economy» . Han har også publisert flere artikler om temaet.
Artikkelen fortsetter under annonsenLes også: – Positivt at befolkningen blir eldre
37-åringen lever selv på en måte som han mener legger grunnlag for et langt liv, rent bortsett fra at han får for lite søvn. Han har prioritert det ned for å få mer tid til arbeidet.
Zhavoronkov trener regelmessig, går jevnlig til helsesjekk og kontrollerer sitt eget blod. Han tar vaksiner så snart de blir tilgjengelige, og tar så mange som 100 ulike tilskudd og medisiner hver dag.
– De fleste er tilskudd og legemidler som brukes i sportsmedisin. Noen av dem er reseptbelagte medisiner som for eksempel regulerer kolesterol og reduserer betennelse i kroppen. Noen få er eksperimentelle medisiner, sier han.
Han forklarer at han ikke vil gå mer i detalj fordi han ikke ønsker at andre skal kopiere ham og potensielt skade seg selv.
Les også: – Livsstilsendring er uglamorøst, men har en utrolig effekt
Artikkelen fortsetter under annonsenMen om man vil leve lenge, er man også helt nødt til å se for seg et langt liv, og ikke la seg styre av hvordan samfunnet forventer at en 40-, 50-, 60-, 70-, 80-åring skal oppføre seg. Man må være ung, holde seg oppdatert og gjerne omgås yngre mennesker, mener Zhavoronkov.
Artikkelen fortsetter under annonsen– Mennesket, som de fleste pattedyr, har utviklet seg til å kjempe frem til reproduksjon, for så å akseptere sitt eget forfall og sin egen bortgang. Og vår oppførsel og vår holdning til livet endres med hendelser som det å få barn eller det å bli pensjonist. Samtidig skaper folk sine forventninger til levealder hovedsakelig basert på familiehistorie og forventet levealder i det landet de bor i.
– Problemet er at folk flest ikke kjenner til fremskrittene som vil komme, og de er redde for å planlegge for et vesentlig lengre liv, redde for å gi seg selv falske forhåpninger, sier han.
Artikkelen fortsetter under annonsenZhavoronkov viser til forskning fra Laura Carstensen ved Stanford Center on Longevity, som finner at de som forventer at de skal leve lenge, oppfører seg som og tar beslutninger som yngre mennesker.
– Jeg tror at jo lenger du forventer å leve, jo eldre vil du bli. Og om du i verste fall ikke lever så lenge, så vil du ha bidratt med noe i livet ditt, i stedet for å trekke deg tilbake fordi det er forventet ved en viss alder.
Les også: – Eldre har mer og bedre sex enn før
– Hva med flaks – selv om du følger alle «reglene», kan du jo ha uflaks og rammes av en alvorlig sykdom som kreft eller demens?
– Flaks er den viktigste faktoren i alt vi foretar oss. Uten flaks ville vi ikke blitt født inn i verden. Og flaks er definitivt med på å definere når vi dør. Selv når vi utvikler effektive kurer for demens og for aldring som en helhet, vil det alltid finnes eksterne hendelser som kan skade oss, svarer Zhavoronkov og fortsetter:
Artikkelen fortsetter under annonsen– I dagens verden er bioteknologi også lett tilgjengelig i noen land der religion er sidestilt med vitenskap i utdanningen, og noen fundamentalister kan komme til å utvikle masseødeleggelsesvåpen. Dette er noe av det jeg frykter mest når det kommer til å planlegge et unormalt langt liv.
Les også: – Slik utvikler muskelstyrken seg gjennom livet
Tidligere denne måneden argumenterte østerrikske forskere for at alderdommen ikke begynner før man er godt i gang med 70-årene.
Dette forklarer de med at man først bør kalles gammel når man bare kan forvente at man har 15 år eller mindre igjen av livet, skriver The Telegraph.
– Hva vi tenker på som gammelt, har endret seg gjennom tidene og må fortsette å endre seg i fremtiden i og med at folk lever lengre og friskere liv. For 200 år siden var en 60-åring svært gammel. En som er 60 år i dag, vil jeg si er middelaldrende, sier forsker Sergei Scherbov ved International Institute for Applied Systems Analysis (IIASA) i Wien, ifølge avisa.
Artikkelen fortsetter under annonsenIfølge rapporten fra IIASA er 65-åringer sunnere, mindre avhengig av andre og mer kvikke mentalt enn noen gang tidligere, noe forskerne mener myndigheter må ta høyde for i sine økonomiske modeller.
Alex Zhavoronkov mener myndigheter verden over må bli flinkere til å justere opp pensjonsalderen.
– De fleste land har for lav pensjonsalder, noe som vil bli et problem for dem. I USA haster det nå med å justere den opp, fordi den amerikanske økonomien er så viktig for verdensøkonomien. Hvis noe dramatisk skjer her, vil hele verden lide, sier forskeren.
Artikkelen fortsetter under annonsenLes også: - Pensjonsalderen bør økes til 75 år
Selv har Zhavoronkov ingen planer om å pensjonere seg på noe tidspunkt. Om han virkelig blir 150 år, vil han jobbe hele livet, kanskje med en pause om han skulle bli alvorlig syk.
– Jeg vil aldri pensjonere meg. Jeg vil alltid prøve å forbedre meg, ta nye kurs og utvikle meg. Det er en lang liste over ting i verden som må fikses, og aldring er for meg øverst på den listen.
Artikkelen fortsetter under annonsen– Aldringsforskningen må styrkes og vi må finne forebyggende behandling som blir tilgjengelig for folk flest. Jo fortere vi finner løsninger som kan forvandle aldring, jo tidligere kan vi fokusere mer på andre globale problemer som fattigdom, konflikter, energi og klimaendringer. Og flere sunne, smarte mennesker vil kunne bidra til å løse disse problemene, sier Alex Zhavoronkov til ABC Nyheter.
Les også: – Mindre demens med høyere utdanning
