NUPI-forsker overrasket:– EU-spørsmålet ble borte foran britisk parlamentsvalg

Førstkommende torsdag går britene til valgurnene, uten at det ser ut til at ett av de mest betente spørsmålene har kommet skikkelig på bordet: Forholdet til EU.

I resten av EU venter man at utfallet kan påvirke britenes lett motvillige forhold til Brussel.

Dagens ledende parti, De konservative under ledelse av David Cameron, har en stor gruppe EU-kritiske medlemmer. I flankene på dem glefser uavhengighetspartiet UKIP, som under sin leder Nigel Farage vil ha Storbritannia ut av Brussels klør.

Partiet som seiler opp som det tredje største ifølge meningsmålingene, Det skotske nasjonalistpartiet SNP, er varme tilhengere av EU. Det samme er sosialdemokratene og regjeringspartiet Liberaldemokratene.

Storbritannias viktigste utenrikspolitiske sak er det fremtidige forholdet til EU. Folk flest er mer negative enn opinionsdannerne, og støtter ideene om å forhandle frem en løsere tilknytning, skriver det utenrikspolitiske insituttet Chatham House.

Folkeavstemning om EU?

Viktig eller ikke - partiene har ikke ønsket å fronte EU-spørsmålet, har det vist seg så langt i valgkampen.

– Det har vært en stor debatt om EU i forkant av dette valget. Derfor synes jeg det er overraskende at EU ikke har fått en større plass i valgkampen, sier seniorforsker Kristin M. Haugevik ved Norsk Utenrikspolitisk Institutt, NUPI, til ABC Nyheter.

De konservative Tory-enes leder, statsminister David Cameron har lovet en folkeavstemning om EU i 2017 dersom han vinner valget, og dersom han lykkes å reforhandle en avtale med EU om betingelsene for Storbritannia.

Haugevik, som også leder det norske forskningsnettverket for Storbritannia-studier, British Politics Society Norway, presiserer at Cameron ikke har lovet en avstemning om utmelding av EU.

– Temaet er ikke utmelding eller ikke av EU slik medlemskapet er i dag, men etter en eventuell reforhandlet avtale. De andre partiene har vært mer lunkne i spørsmålet om folkeavstemning. Labour har sagt at de vil ha mulighet til en folkeavstemning dersom det blir overført mer suverenitet til EU.

Liberaldemokratene har programfestet folkeavstemning dersom mer makt overføres til EU.

Les også: Konservativ ledelse i Storbritannia

Elitene må gi skinn av anti-EU

Haugevik tror ikke Cameron selv, til tross for det som skrives, har noen ambisjon om at britene skal ut av EU.

– For ham handler det om å tilfredsstille anti-EU-fløyen i eget parti, og å demme opp for UKIP, som har stjålet anti-EU-stemmer. Anti-EU er en trend ingen av de store partiene kan være likegyldige til.

NUPI-forskeren viser til en undersøkelse gjennomført av Chatham House, Den viser at ønsket om en EU-avstemning er utbredt blant vanlige briter. I eliten er de mer positive til EU.

– Når Storbritannia ofte fremstilles som EU-skeptisk, er det en sannhet med modifikasjoner, oppsummerer Haugevik.

UKIP ut på sidelinjen

– Ved å forplikte seg til folkeavstemning, har Cameron lagt press på sine kolleger i EU om at de må komme UK i møte med en dialog. Men han har også gjort det vanskelig for seg selv, fordi han bekrefter inntrykket av UK som litt utenfor, sier Kristin M. Haugevik.

Hva så med partiet som sterkest av alle målbærer folkets skepsis til EU, det ytterliggående selvstendighetspartiet på høyre fløy, UKIP? De får støtte av omtrent 14 prosent i meningsmålingene, men ligger an til å få fattige tre av 650 representanter i Underhuset som følge av britenes valgsystem.

– Har UKIP falmet i betydning siden det ser ut til at de får langt dårligere representasjon i parlamentet enn valgoppslutningen tilsier?

– De blir nok mindre relevante. Hovedfokuset i valgkampen blir på De konservative og Labour, og selvfølgelig den skotske situasjonen, svarer Haugevik.

Les også: UKIP: – De skotske nasjonalistene er rasehatere!

– Lite å vinne på EU-spørsmålet

– Hvorfor har Europa-spørsmål vært overraskende lite fremme i valgkampen så langt?

– Kanskje fordi UKIP får så få seter. Men også fordi lokale spørsmål har større interesse enn utenrikspolitikk, selv om EU i høy grad påvirker innenrikspolitikken, mener Haugevik.

– Men det kan også hende at de store partiene ikke har noen interesse av å løfte EU-saken frem, sier Storbritannia-eksperten.

– Den nåværende koalisjonen har lite å vinne på det. Og Labour er uklare. De har sagt noe om at det ikke blir en videre overføring av makt til EU uten folkeavstemning.

– EU-spørsmål har vært oppe, og journalister har gjerne brakt det på bane. Men partiene selv har ikke valgt å løfte det opp, sier seniorforsker Kristin M. Haugevik.