Forsvarsminister Ine Marie Eriksen Søreide og Forsvarssjef Haakon Bruun-Hanssen på Oscarsborg i forbindelse med markering av 9 april. Foto: Terje Pedersen / NTB scanpix.
Forsvarseksperter spår slutt på «den dype freden»
Milliardoverføringer til Forsvaret og mer militært nærvær i nordområdene må til for styrke forsvaret av Norge, mener en uavhengig ekspertgruppe.
Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Artikkelen fortsetter under annonsen
– Forsvaret må bli mer robust og troverdig. Vi har ingen tid å miste, sa tidligere direktør Rolf Tamnes ved Institutt for forsvarsstudier da han tirsdag overleverte rapporten «Et felles løft» til forsvarsminister Ine Eriksen Søreide (H).
Rapporten er en del av et større analysearbeid som skal danne grunnlaget for en ny plan for Forsvaret som regjeringen skal legge fram for Stortinget våren 2016.
Gufs av kald krig
Mens mye av forsvarsdebatten de siste årene har dreid seg om norsk deltakelse i internasjonale operasjoner, retter ekspertgruppen søkelyset mot hvordan vi best kan forsvare oss.
– Gammeldags sikkerhetstenkning tilbake på dagsordenen, slår Tamnes fast.
Den russiske sabelraslingen den siste tida har skapt uro, og ifølge ekspertgruppen vil Russland være den viktigste faktoren i norsk forsvarsplanlegging i overskuelig framtid.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsen– Forholdet mellom Russland og Vesten betyr slutten på «den dype freden», sier Tamnes.
Ekspertgruppen mener at det derfor blir svært viktig å ha styrker til stede i nordområdene. De siste årene har det militære nærværet i nord blitt nedskalert, men Tamnes ville tirsdag ikke si om han anbefaler regjeringen å reversere tidligere beslutninger.
– Men man må se på nærværet på nytt, sier han.
Kritiske områder
Også den militære fremveksten i Asia og i deler av Stillehavet, terrorisme, cyberangrep og langtrekkende missiler har konsekvenser for norsk sikkerhet, mener ekspertgruppen.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenForsvaret bør også bli bedre på etterretning og overvåking, ha en tydelig ledelse og en troverdig avskrekkingsevne. Da må reaksjonstiden forbedres kraftig, mener ekspertgruppen.
– Vi må vise at vi er rede til å møte ethvert anslag mot norsk territorium raskt, sier Tamnes.
Artikkelen fortsetter under annonsenDette vil koste penger. Gruppen foreslår å øke bevilgningene til Forsvaret med 2 milliarder kroner årlig fra 2017. Dette, sammen med tilleggsbevilgninger til utstyr og omdisponeringer, kan om ti år gi Forsvaret 7,5 milliarder kroner mer å rutte med i året.
– Dette må være et felles løft mellom Forsvaret, storsamfunnet og våre allierte for å skape en ny normalsituasjon på dette området, sier Tamnes.
Forsvarsminister Ine Eriksen Søreide vil foreløpig ikke si om hun vil komme gruppa i møte på dette punktet.
– Det får vi ta under budsjettrunden til høsten. Men i år har vi økt bevilgningene til Forsvaret med 3,3 prosent, sier hun til NTB.
Kritisk til utenlandsinnsats
Ekspertene understreker også betydningen av en sterk og synlig kobling til NATO-alliansen, og anbefaler regjeringen å søke et tettere samarbeid med utvalgte NATO-land som Storbritannia, Tyskland og Polen.
Artikkelen fortsetter under annonsenSamtidig er ekspertene kritiske til flere av de internasjonale operasjonene som Norge har deltatt i, og peker at forsøkene på regimeendring i land som Libya og Afghanistan stort sett har vært feilslått.
– Det bør være en mye sterkere kritisk refleksjon på deltakelse i operasjoner som ikke er utløst av NATO-paktens artikkel 5, sier Tamnes til NTB.
