Hjelpepleier om jobbhverdagen: – Det river langt inn i hjerterota

I helgen trykket lokalavisen Ringerikes Blad et leserinnlegg fra hjelpepleier Else Torun Wilhelmsen. I innlegget «En vanlig dag på sykehjem» beskriver Wilhelmsen hvordan hun har opplevd utviklingen fra hun startet som nyutdannet i 1998 og frem til i dag, på et sykehjem der bemanningen er «kuttet til et minimum».

I innlegget som er delt svært mye i sosiale medier, skriver hun blant annet:

«Politikerne kunne kommet for å prøve hvordan det er å ligge i sengen fra 14.00 til 9.00 neste dag. Med våt bleie...»

– Jeg var nødt til å si ifra at nok er nok. Nå er det ikke lenger forsvarlig etter min mening. Men vi har blitt informert om at de skal kutte 2,5 millioner kroner til på sykehjemmet der jeg jobber, sier Wilhelmsen til ABC Nyheter.

Hun forteller at responsen på innlegget har vært overveldende og positiv. Også folk som jobber på sykehjem andre steder i landet, har tatt kontakt for å si at de kjenner seg igjen i det hun beskriver.

ROPER VARSKO: – Nok er nok, skriver hjelpepleier Else Torun Wilhelmsen om forholdene ved sykehjemmet der hun jobber etter at det har blitt kuttet i bemanning og tilbud i en årrekke. Foto: Privat

– Mange har sagt «Det er sånn det er, takk for at du har tatt bladet fra munnen», sier hjelpepleieren.

– Det har skapt en veldig storm. Jeg trodde ikke det skulle bli så stort, men dette treffer folk i hjertet, fortsetter Wilhelmsen.

Les også: - Sykehjemspasienter med demens lider unødig

– Det er og blir en skam

I innleget i Ringerikes Blad beskriver hun hvordan karrieren som hjelpepleier begynte med arbeidsglede og følelsen av å gi beboerne et godt tilbud, med god mat, nok mat og nok aktiviteter.

Så kom slutten av 1990-tallet og begynnelsen av 2000-tallet med det Wilhelmsen kaller «nedbemanningstrollet» og «sparetrollet».

«Vi mistet vaskeriet, og så gikk kjøkkenet. Og nå for et år siden, la de også ned dagavdelingen. Dette var faktisk det eneste tilbudet vi hadde å gi beboerne våre. Dette er og blir en SKAM», skriver hun i innlegget.

– Det har bare gått i negativ retning siden 1999. Det var da de første nedskjæringene kom, sier Wilhelmsen til ABC Nyheter.

I begynnelsen av mars var det nye nedskjæringer på sykehjemmet der Wilhelmsen jobber, noe som innebar at to avdelinger ble slått sammen. Hun opplevde at tiden ble enda knappere enn den hadde vært.

«Enkelte beboere blir ikke stelt og tatt opp før klokken 11, på grunn av tidspress. Dette river langt inn i hjerterota. Når man tenker etter, så fikk beboeren kveldsmat klokken 18 (suppe og brødskiver rekker vi ikke å servere på kvelden som før). Da får altså disse beboerne ikke frokost før 11-11.30, det blir 17 timer mellom kveldsmat og frokost. Hvilket vanlig menneske ville godta noe slikt?», spør hjelpepleieren i innlegget.

Til slutt oppfordrer hun politikerne til å komme innom og kjenne på kroppen hvordan forholdene på sykehjemmet er.

Les hele innlegget i Ringerikes Blad.

Les også: – Bivirkninger av medisiner kan forveksles med demens

– Tar dette svært alvorlig

Arbeiderparti-ordfører Kjell B. Hansen forteller at han leste innlegget fredag kveld, og at han umiddelbart henvendte seg til rådmann og leder av helse- og omsorgskomiteen, for å få deres oppfatning av status og hvorvidt det var noen forbedringsområder.

– Vi tar dette svært alvorlig. Ringerike kommune er i en situasjon hvor man kutter og kutter og kutter, år etter år, og når signalene kommer så klart og tydelig som de gjør her, da har vi plikt til å lytte og høre på hva vi kan gjøre for å bli bedre.

– Det fortjener brukere, det fortjener Wilhelmsen og de øvrige ansatte. De gjør en kjempejobb hver dag, sier Hansen til ABC Nyheter.

Han sier videre at han synes det er bra at folk ytrer seg på den måten Wilhelmsen har gjort.

– Så er det en rekke synspunkter som grenser mot det viktige spørsmålet om hvordan vi håndterer brukere på sykehjemmet. Det beskrives meget godt i innlegget. Det må kommunene ta på alvor og se nærmere på.

– Den andre siden av dette er presset som organisasjonen er utsatt for, som gjør at den enkelte ansatte kan føre seg vel eksponert for press. Det må kommunen også ta tak i. Hennes opplevelser kan vi ikke stille i tvil, det er hennes opplevelse, sier ordføreren

Han forteller at han har fått en rekke henvendelser fra folk som har lest Wilhelmsens innlegg.

– Både fra dem som er litt overrasket og bekymret, og fra dem som mellom linjene krever forbedringer. Vi tar dette på alvor, men det er mange andre folkevalgte og en administrasjon her i kommunen, så jeg tør ikke forskuttere noe, sier Hansen.

Les også: – Positivt at befolkningen blir eldre

– Ikke bekymret

Kommunalsjef for helse og omsorg i Ringerike kommune, Christine Myhre Bråthen, er ikke bekymret over situasjonen i kommunens sykehjem.

– Jeg synes historien gir et bilde av hva en ansatt opplever i sin hverdag. Imidlertid er bildet mer nyansert og det inneholder også svært mange historier om enkeltmennesker som får gode og verdige tjenester, sier Bråthen til ABC Nyheter.

– Det er slitsomt å jobbe på sykehjem, med tidspress og følelse av at man skulle hatt så mye mer tid. Det henger også sammen med den gode mentaliteten ansatte i helse- og omsorgssektoren har som omsorgsarbeidere, fortsetter hun.

– Men slik som Wilhelmsen beskriver utviklingen, kan det tenkes at det er et tegn på at man har kuttet for mye?

– Det er riktig at vi har tatt ned driften og at dette vil kjennes for de ansatte dersom de ikke tilpasser seg nye måter å løse oppgavene på. Dette er derfor noe vi jobber mye med. Det er en utfordring å endre arbeidsformen for å tilpasse nye behov og rammer. Vi har god dialog mellom ansatte, fagforeningene og ledelsen, noe som er helt nødvendig ved nedskjæringer, svarer Bråthen.

Hun forklarer at hun har kjennskap til tjenesten helt fra 1993, og at hun ikke kjenner seg igjen i beskrivelsen av at utviklingen har vært negativ helt siden 1999.

– Mitt møte med tjenesten var deltvakter og enda lavere grunnbemanning. I tillegg ble vi pålagt korridorpasienter uten ekstra bemanning. Selvfølgelig er det forskjell på pasientene den gang og nå, men mange av pasientene var like hjelpeløse som nå. På slutten av 90-tallet og begynnelsen av 2000-tallet valgte Ringerike kommune å øke antall sykehjemsplasser og grunnbemanning. Dette er noe av grunnen til at vi har slitt med økonomien i flere år siden vi havnet på ROBEK-listen i 2008, sier kommunalsjefen.

– Det er svært vanskelig å redusere bemanningen i en tjeneste med pasienter som er spåpass avhengige av hjelp uten at dette går ut over noen.

– Vil dere foreta dere noe i lys av det som kommer frem i innlegget til Wilhelmsen?

– Vi er godt kjent med utfordringene. Jeg har god kontakt med tjenestene. Jeg er ikke bekymret for dette.

– Det er ikke sånn at vi hadde sagt nei takk til flere midler, men sånn er ikke situasjonen i vår kommune, og den er sikkert lik i mange andre kommuner.

– Det er et gap mellom ressurser man har til rådighet og forventninger brukere og pårørende har, sier kommunalsjef for helse og omsorg i Ringerike kommune, Christine Myhre Bråthen, til ABC Nyheter.

Les også: – Vi må snakke med eldre pasienter om hvordan de ønsker å dø