Sorg og minneseremonier i Armenia
Tyskland benyttet 100-årsmarkeringen av massedrapene på 1,5 millioner armenere til å ta i bruk ordet folkemord om tragedien. I Jerevan sørget internasjonale ledere sammen med armenerne.
Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Artikkelen fortsetter under annonsen
Fakta om Armenias og Tyrkias ordstrid
* De tyrkiske myndighetene i Det osmanske riket pågrep 24. april 1915 over 200 fremtredende medlemmer av det kristne armenske samfunnet.
* Dette var starten på det som Armenia, flere land og pave Frans omtaler som et organisert folkemord, som tok sikte på å utrydde etniske armenere i den daværende stormakten.
* Ifølge armenske historikere ble opp mot 1,5 millioner armenere drept i massakrer i årene 1915-1923. Den armenske befolkningen ble spredt over mange land etter massakrene.
* Tyrkia hevder at det var mellom 300.000 og 500.000 armenere som ble drept. De hevder også at armenere sto for massakrer på tyrkere sammen russiske styrker.
* Den tyrkiske regjeringen og ledende politikere fra alle større partier i landet mener at drapene ikke kan kalles et folkemord.
* 22 land, blant dem Sverige, Frankrike, Nederland og flere andre EU-land har anerkjent massedrapene som folkemord.
* Norge har ikke villet gjøre dette.
– Det som skjedde i Det osmanske riket under første verdenskrig, foran verdens øyne, var et folkemord, sa presidenten i den tyske nasjonalforsamlingen, Norbert Lammert, i Berlin fredag. Han la til at det dessverre ikke var det siste i det 20-århundret. Også Tysklands president Joachim Gauck brukte ordet folkemord da han deltok i en minnegudstjeneste i Berling torsdag.
Beslutningen ble ansett som overraskende, all den tid den kan skape diplomatiske problemer mellom Tyskland og Tyrkia. 100 år etter massedrapene er stemningen mellom tyrkerne og armenerne like uforsonlig når det gjelder.
Viktige ledere
I Jerevan var ledere fra viktige land til stede under minnemarkeringen, blant dem Russlands president Vladimir Putin og Frankrikes François Holland.
Massedrapene begynte med deporteringen av 200 kristne armenere 24. april 1915 og pågikk til 1923.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsen– Det er ingen, og kan aldri bli noen, rettferdiggjøring av massedrap. I dag sørger vi sammen med det armenske folk. Det internasjonale samfunnet må gjøre alt for å hindre at slike tragiske hendelsene gjentar seg, sa Putin.
Kritisk Hollande
I Jerevan la Armenias president Serzj Sarksjan ned blomster på minnesmerket utenfor hovedstaden.
– Jeg er takknemlig for alle som er her for nok en gang å bekrefte sitt engasjement for menneskelige verdier, for å si at ingenting er glemt, og at vi fortsatt husker etter 100 år, sa Sarksjan til stående ovasjoner fra publikum.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenArmenia krever at Tyrkia erkjenner at landets forløper, Det osmanske riket, forsøkte å utrydde det armenske folk. I tyrkiske historiebøker, og på Militærmuseet i Istanbul, omtales hendelsen som vold fra begge sider.
Frankrikes president François Hollande sa han forventer at Tyrkia bruker «andre ord» om massedrapene i framtiden.
Artikkelen fortsetter under annonsen– Jeg bøyer meg for å hedre ofrene, og jeg er kommet for å fortelle mine armenske venner at vi aldri vil glemme tragediene deres folk har opplevd. Viktige ord er allerede blitt sagt i Tyrkia, men andre er fortsatt forventet slik at delt sorg kan bli delt skjebne, sa han.
Den tyrkiske regjeringen mener det ikke finnes bevis for folkemord. De hevder at tallet på døde var mellom 300.000 og 500.000.
Erdogan kondolerte
Likevel deltok Tyrkias president Recep Tayyip Erdogan i en annen minnemarkering og kondolerte til armenerne fredag. Det er første gang en tyrkisk minister gjør det.
Frankrike og Russland er blant drøyt 20 land som omtaler drapene på armenerne som folkemord. Norge og flere andre land holder seg til massedrap.
I Oslo var det fredag kveld planlagt fakkeltog og markering av 100-årsdagen for drapene. Også i en rekke andre europeiske byer ble det holdt markeringer.
Artikkelen fortsetter under annonsenUlike steder i Armenia gikk titusener av mennesker ut i gatene for å hedre de mange som ble drept.
Håper fortsatt
100 år gamle Shamiram Sevak forteller til nyhetsbyrået AFP at osmanske soldater hengte faren hennes, Ruben Sevak, da hun selv bare var noen måneder gammel.
– De drepte ham på grunn av hans altfor liberale holdninger og fordi han var armensk. Og de begynte med de intellektuelle, slik at ingen kunne vitne om folkemordet, forteller hun gråtende.
Sevak, som fyller 101 år i juli, har bare ett ønske:
– Jeg vil være med når det her har fått en slutt. Når tyrkerne innrømmer hva de har gjort. Det har gått hundre år, og de hevder fortsatt at det ikke er sant, sier hun.
