Krise i nærpolitiet: – Det er fryktelig stygt
Regjeringen innførte ved årsskiftet en «avbyråkratiserings- og effektiviseringsreform». Politidirektoratet svarte med å ta 100 millioner kroner fra nærpolitiets driftsbudsjett til seg selv.
Nå slår flere politimestre alarm: Politikraften i distriktene er så svekket som følge av dette at de må kutte stillinger. De klarer heller ikke å opprettholde tilbudet til publikum.
ABC Nyheter avdekket nylig at politimester Håvard Fjærli i Helgeland i et svært krasst brev til Politidirektoratet (POD) skrev at han tvinges til å si opp 21 medarbeidere grunnet det stramme budsjettet. Han er ikke alene om å være fortvilet.
– Årets budsjettildeling vil for Østfinnmark politidistrikt få dramatiske konsekvenser. Slik situasjonen nå fremstår så representerer de budsjettreduksjonene vi har fått minst syv årsverk, skriver politimester Ellen Katrine Hætta i et brev til Politidirektoratet – og legger til at det spøker for ytterligere tre stillinger.
– At vi i løpet av året må kutte betydelig i bemanningen i nærpolitiet, vil gjøre det utfordrende å skape grobunn for en god nærpolitireform, skriver Hætta i brevet.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenHun utdyper til ABC Nyheter:
– Ingen er uenig i at POD må styrke kompetansen og kvaliteten. Men det at man tar det så brått og brutalt er underlig. Vi har med folk og publikum å gjøre. Dette handler om folks trygghet, sier Hætta, og legger til:
– Det er der vi må redusere. Det er fryktelig stygt. Vi går inn i en nærpolitireform, og så må vi faktisk redusere i nærpolitiet.
Les også: Tar 100 millioner fra politidistriktene for å ansette flere byråkrater
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenVil ramme beredskapen
Politimesterkollega Morten Daae i Vest-Finnmark sier:
– Det er det mest krevende budsjett jeg har hatt. Jeg har sittet som leder siden 2006, og vært tillitsvalgt før det. Dette er det mest utfordrende budsjett noen sinne, sier Daae til ABC Nyheter.
Også han er nødt til å kutte i driftsmidler. Det innebærer blant annet at sykemeldte ikke erstattes, og at de ikke har råd til å ha folk på overtid.
Artikkelen fortsetter under annonsen– Det vil gå utover beredskapen etter hvert. Det blir mindre til reise, overtid, kurs og så videre. Vi har kuttet alt av større investeringer, sier han.
Av de 103 millionene de er tildelt fra POD, går rundt 80 prosent til lønn og husleie.
– Resten skal dekke alt fra penn og papir og store «majer» til turnus, sier Daae.
Les også: Politiet brukte konsulenter for en halv million kroner hver dag
Lønnskutt og ubesatte stillinger
Politimester Arne Jørgen Olafsen i Follo er i likhet med kollegene bekymret. Distriktet med 330 ansatte er tildelt 262 millioner kroner. Av dette går nær 96 prosent til lønn og faste utgifter. De har null til investeringer.
– Vi har valgt å benytte tiltak som 2,8 prosent lønnskutt for å skaffe 4 millioner til investeringsmidler, sier Olafsen.
Artikkelen fortsetter under annonsenNår folk slutter kan stillingene bli stående ubesatte. Årlig har de en turnover på 7 prosent. Olafsen sier de foretar en grundig vurdering hver gang det oppstår ledighet om de skal ansette eller la stillingen stå ubesatt.
– Oppgaven min er å sørge for at dette får minst mulig konsekvenser. Vi skyver det foran oss. Men på et eller annet tidspunkt går ikke bilene lenger, opplyser Arne Jørgen Olafsen, som sier budsjettet burde vært 2-3 prosent høyere for at de skal kunne ha noenlunde akseptabel drift og investeringsmidler.
Salten politidistrikt har bedt POD om bistand for å klare å lande sitt budsjett.
– Det er samme tilstand her. Vi har ikke råd til å investere, og ikke råd til å opprettholde like mange stillinger, sier administrasjonssjef Jan Tore Hagnes i Salten politidistrikt.
Les også: Tajik kritisk til at POD gjør politifolk til byråkrater
Artikkelen fortsetter under annonsenSpøker for titalls stillinger
Salten er tildelt 150 millioner kroner, og har i overkant av 200 ansatte. Der spøker det for et titalls stillinger.
– Vi har et geografisk utfordrende område. Vi må reise med helikopter, fly og ferge for å komme oss ut til plassene, forklarer Hagnes.
Flere politikere har vært sterkt kritiske til at POD har tatt fra distriktene. KrFs Kjell Ingolf Ropstad forlangte skriftlig svar fra justisminister Anders Anundsen (Frp) på sin bekymring om at politiet er for topptungt.
– Poenget er at vi skal ha folk på bakken. Vi skal ikke bare ha byråkrater, sa Kjell Ingolf Ropstad til ABC Nyheter.
Også justiskomiteens leder Hadia Tajik (Ap) har uttrykt skepsis:
– For Ap er det viktig at pengene politiet får i statsbudsjettet i størst mulig grad går til å sette distriktene i stand til å løse sine oppgaver, og sikre politikraft lokalt, sa hun til ABC Nyheter.
Artikkelen fortsetter under annonsenLes også: – Politiet i Oslo ikke rustet til å håndtere kriser
«Registrerer situasjonen»
Statssekretær Vidar Brein-Karlsen (Frp) i justis- og beredskapsdepartementet forklarer det slik:
– Politiet har dekket flere store investeringsprosjekter og økte driftskostnader innenfor egen ramme. Dette har ført til at flere midler er trukket inn sentralt for å finansiere økte driftskostnader og investeringsprosjekter som skal komme hele etaten til gode, skriver han i en epost til ABC Nyheter, og legger til:
– I tillegg har Regjeringen for 2015- budsjettet innført en avbyråkratiserings- og effektiviseringsreform som gjelder alle offentlige virksomheter, også politidistriktene. Vi registrerer at budsjettsituasjonen oppleves stram i distriktene. Dette følger vi nøye og har en dialog med Politidirektøren om, skriver Brein-Karlsen.
Artikkelen fortsetter under annonsenAlarmen fra politidistriktene til tross hevder han at justisdepartementet har full kontroll:
– Vi følger nøye med på at Politidirektoratet leverer det som forventes av dem og sikrer at det ikke legges opp et unødig byråkrati på bekostning av politikraft, skriver statssekretær Vidar Brein-Karlsen.
Regjeringens avbyråkratiserings- og effektiviseringsreform ble innført i 2015:
– Vi vil forvalte skattebetalernes penger med respekt og motarbeide sløsing med offentlige midler. Som i næringslivet er det også i offentlig forvaltning et potensial for å bli mer effektiv. For å hente ut potensialet må det stilles klare krav om mindre byråkrati og mer igjen for skattebetalernes penger, sa finansminister Siv Jensen (Frp) om reformen.
Les også: Over 100 ferske politifolk uten jobb