Norge taper trolig kampen mot mylder av FN-mål

Norge har de siste 15 årene brukt milliarder av kroner på tusenårsmålene, som fases ut i år og erstattes av nye mål fram mot 2030.

Men stikk i strid med Norges ønsker ser det nå ut til å gå mot 17 nye såkalte bærekraftsmål og nesten 170 undermål.

– Vi har ikke gitt opp posisjonen, men det realistiske er nå at det er vanskelig å ta ut noen av disse målene, sier statsminister Erna Solberg (H) til NTB.

Hun avviser likevel at dette vil få noen konsekvenser for Norges satsing på fattigdomsbekjempelse globalt.

– Det gjør det ikke. Vi kommer fortsatt til å satse på de områdene som vi er opptatt av. Det er ikke slik at Norge går i et hjørne og furter fordi vi ikke får vår optimale løsning, sier hun.

Frykten med for mange mål er at det blir for enkelt å sile ut de målene man ikke liker, og at målene blir for diffuse. Det kan føre til at de mister litt av sin kraft, mener Solberg.

Les også: FN-sjefen: Yarmouk er som helvetets dyp

Suksesshistorie

Statsministeren besøker fredag og lørdag Vietnam, som har lyktes med å bringe titalls millioner av mennesker ut av fattigdom de siste 20 årene og oppfylt flere av tusenårsmålene.

– Myndighetene og befolkningen i Vietnam har lyktes med å kombinere gode strategier med ressurser og løftet 30 millioner mennesker ut av fattigdom de siste 20 årene. Vi kan lære av Vietnams eksempel, sa Solberg i en tale på et FN-seminar i Hanoi.

Den norske statsministeren reiser lørdag lengst nordvest i Vietnam for med egne øyne å se noen av resultatene av FN-prosjekter om utdanning, barne- og mødrehelse og bærekraftig skogdrift.

Solberg og Rwandas president Paul Kagame leder sammen en pådrivergruppe som skal bidra til at tusenårsmålene fra 2000 oppfylles best mulig i innspurten.

Eksperter og politikere mener dagens mål har bidratt til en vellykket kamp for utdanning, vaksinering og bedre barne- og mødrehelse fordi de har vært få, enkle og kommuniserbare.

Les også: KrF vil ha båtflyktningsvar fra Solberg

– Altfor mange

Utenriksminister Børge Brende (H) og helseminister Bent Høie (H) gikk i fjor høst hardt ut mot de nye bærekraftsmålene.

– Hittil er det foreslått 17 mål og 169 undermål. For politikere er dette altfor mange mål, skrev de to i et innlegg i tidsskriftet The Lancet.

De pekte videre på at verden trenger mål som er ambisiøse, enkle å forstå og realistiske. Det må også være mulig å måle fremgang mot målene.

Solberg viser til at FNs generalsekretær Ban Ki-moon forsøker å gjøre noe med mylderet av nye mål. Han har sakte, men sikkert jobbet med å si at det er 17 mål, men seks «hovedgrupper», forklarer hun.

– 17 mål er ikke kommuniserbart, men seks overordnede grupperinger kan være det, sier Solberg.

Hun viser til at det nå jobbes med å sikre at undermålene blir konkrete og målbare nok.