Solberg fikk se Indonesias skogkatastrofe

De svingete og smale veiene slynger seg kilometer etter kilometer, omkranset av palmeolje- og gummiplantasjer på alle kanter.

En politibil kjører seg fast i gjørma og sperrer veien, og den norske statsministeren må ta beina fatt de siste 500-600 meterne for å nå reisens mål. Det er et besøk hos urfolksgruppen orang rimba, Sumatras siste regnskognomader, som har mistet livsgrunnlaget sitt på grunn av avskoging.

– Det er sterkt å møte dem når man ser desperasjonen over det som skjer rundt dem, og over at det er noen andre som eier det landet de har bodd på og levd på i kanskje tusener av år, sier Solberg.

– Plutselig fortrenges de og har ikke lenger et grunnlag for å skaffe seg det de skal spise.

Lider

Mens bålrøyk fyller den fuktige tropeluften, lytter redde ansikter under provisoriske teltduker til Solberg.

Hele det enorme skogområdet, som ligger flere timers kjøring fra byen Jambi på Sumatra, var tidligere dekket av regnskog. Slik er det ikke lenger.

– Vi er kommet hit for å snakke med statsministeren. Vi trenger landområder, men nå er det bare små skoger igjen. Plantasjene fortrenger dem, sier en representant for orang rimba-folket.

Regnskogfondets daglige leder Lars Løvold beskriver orang rimbaenes situasjon som vanskelig og tragisk.

– Dette er folk som virkelig lider under effekten av at de ikke anerkjennes som folk med rettigheter. De har blitt fratatt selve livsgrunnlaget fordi skogen er blitt hogget vekk rundt dem, sier han.

Enorme utslipp

Det har bare tatt noen tiår å rasere regnskogen på Sumatra, Indonesias største øy. Også øvrig regnskog i landet er i stor fare. De siste 50 årene er nesten halvparten av regnskogen ødelagt.

Det er ikke bare en katastrofe for millioner av mennesker fra urfolksgrupper. Det har også ført til at Indonesia etter USA og Kina har de største klimautslippene i verden.

I det norsk-indonesiske samarbeidet om å bevare regnskog lover Norge inntil 6 milliarder kroner til Indonesia – hvis landet kan dokumentere redusert avskoging.

– Vi er opptatt av at urfolk også skal telle med i det arbeidet. Det er ikke bare å måle CO2-utslipp, men også prosessen fram dit er viktig, sier Solberg.

Hun fikk tirsdag høre en personlig forpliktelse fra Indonesias president om at skogvern står høyt på hans dagsorden.

– Skuespill

Der Solberg møter urfolksgruppen er det nå gummiplantasjer. En representant for selskapet PT Malaka Agro Perkasa, som ikke ønsker å stå fram med navn, sier det ikke har vært regnskog i området på kanskje 30 år. Selskapet fikk konsesjon til plantasjedrift i 2009.

– De bor ikke her, og teltene ble satt opp i går, sier han om menneskene Solberg møter.

Forretningsmannen hevder seansen er et skuespill satt i scene av ikke-statlige organisasjoner for å skape blest om saken. Det norske statsministerbesøket ble fulgt av et enormt, indonesisk presseoppbud.

– Dette er egentlig statlig grunn, selv om regnskognomadene har bodd her i all tid. Derfor kan staten ved et papirvedtak, som det ofte er korrupsjon bak, gi tillatelse til å hogge skogen og plante trær for palmeolje, gummi eller hurtigvoksende virke til papir, sier Løvold.

Solberg sier dette om hva som var det viktigste budskapet fra urfolksgruppen til henne:

– At det er viktig å få hjelp. Vi vet at det er barn som har dødd av sult i disse områdene nettopp fordi de ikke klarer å samle nok mat slik det er.