Norske soldater kan bli medskyldige i overgrep

Amnesty International og Human Rights Watch har dokumentert omfattende overgrep mot sivile, begått av irakiske sikkerhetsstyrker og de sjiamuslimske militsgruppene de samarbeider tett med.

Militsgruppene har ledet an i krigen mot Den islamske staten (IS) og anklages for massakrer, hevndrap, tortur og plyndring i områdene de har gjenerobret fra opprørerne.

Høy risiko

Norge lovet i oktober i fjor, på invitasjon fra myndighetene i Bagdad, å bidra med 120 soldater i kampen mot IS.

Soldatene skal i hovedsak drive opplæring av irakiske styrker og bistå med planlegging, men kan ufrivillig bli medskyldige i overgrep og brudd på internasjonale konvensjoner, frykter eksperter.

– Slik situasjonen nå er i Irak, er det en veldig høy risiko for at ureglementerte og høyst tvilsomme ting kan skje, sier Gro Nystuen, som er seniorpartner i International Law and Policy Institute i Oslo.

– Fra norsk side må det derfor tas veldig, veldig mange forholdsregler. Aktsomheten til de norske styrkene må være enormt høy, sier hun.

Prisgitt regimet

Nystuens kollega ved instituttet, seniorrådgiver Cecilie Hellestveit, er enig.

– Uten FN-mandat i ryggen, så er vi temmelig prisgitt den irakiske kommandolinjen som vi etter hvert vil bli en del av, sier hun.

– Selv om norske myndigheter gjør alt de kan, og norske soldater er av høy kvalitet, så er det en veldig ustabil og uforutsigbar situasjon i Bagdad og landene rundt. Norske soldater kan derfor før de vet ordet av det havne i helt uforutsette situasjoner og konstellasjoner, sier hun.

Militsgruppenes ledende rolle i krigen mot IS er særlig problematisk for det norske bidraget, mener Hellestveit.

– Blant andre Badr-militsen har en lang historie av overgrep, massakrer og etnisk rensing bak seg, konstaterer hun.

Skulder ved skulder

Norske soldater kan også komme til å stå skulder ved skulder med soldater fra den iranske revolusjonsgarden i kampen mot en felles IS-fiende i Irak.

– At det er et tungt iransk nærvær i Irak, er åpenbart, også fra revolusjonsgarden, sier Hellestveit.

Iranske generaler spiller en sentral rolle i planleggingen av offensiven mot IS, noe Norge kan gjøre lite med.

– Vi kan vanskelig si at vi ikke vil samarbeide med dem irakerne samarbeider med, sier Hellestveit.

Betydelige uklarheter

Den delen av det norske bidraget som etter planen skal til Arbil i Nord-Irak for å trene kurdiske peshmerga-soldater, er langt mindre problematisk enn oppdraget i Bagdad, mener Hellestveit.

– Jeg konstaterer at det er veldig klart hva de norske instruktørene skal gjøre i Arbil, mens det fra første stund har hersket betydelige uklarheter rundt hva de eventuelt skal gjøre i Bagdad, sier hun.

Hun minner samtidig om at det senest for to år siden var militære sammenstøt mellom Arbil og regimet i Bagdad, og at det fortsatt er en rekke uløste stridsspørsmål, først og fremst retten til de oljerike områdene rundt Kirkuk.

– Det er alltid en viss risiko forbundet ved å ha soldater i begge leire, mener Hellestveit. (©NTB)