Oppdrettsnæringa slipper straff for fiskeplageri:Kampen mot lakselus gir fæle virkninger

Å få fjernet lakselus fra oppdrettslaksen kan være en smertefull prosess. Arkivfoto: Marit Hommedal (NTB scanpix)
Å få fjernet lakselus fra oppdrettslaksen kan være en smertefull prosess. Arkivfoto: Marit Hommedal (NTB scanpix)
Artikkelen fortsetter under annonsen

Galopperende bruk av kjemikalier i norsk havbruk gjør lakselusa resistent. Nå prøver milliardnæringa å spyle bort lusa. Det kan gi fæle sår på fisken.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen
Dette er lakselus:

PARASITT: Lakselusa er en hoppekreps i orden Harpacticoida som lever på huden hos fisk i laksefamilien, og forårsaker store problemer i oppdrettsnæringen.

Skadet fisk og bekjempelsesmetoder fører til store utgifter. Den er også vanlig på sjøørret.

Kilde: Store Norske Leksikon

Det kan gå hardt for seg når norske lakseoppdrettere desperat prøver å bli kvitt lakselusa:

ABC Nyheter viste tidligere i dag bilder av laks som har fått flenget av seg skinnet i et forsøk på å spyle av fastsittende lus ved Salmonors anlegg Geitryggen i Rørvik. Men lusa sitter hardt. Resultatet kan bli svært så smertefullt for oppdrettslaksen.

Bildene av laks med gapende sår er sendt til Mattilsynet fra veterinær Aoife Westgaard i selskapet Aqua Kompetanse, som hadde inspeksjon i anlegget.

ABC Nyheter ble onsdag kveld bedt om å fjerne de publiserte bildene av hensyn til opphavsretten. Bildene til denne artikkelen er derfor erstattet med tradisjonelt lakselusbilde.

Som å spyle skinnet av kua

Nå viser det seg at slik behandling av oppdrettsfisk kan foregå ustraffet, selv om oppdrettsfisk er underlagt samme lov om dyrevelferd som husdyr på land.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

For selskapet fikk ingen annen reaksjon av Mattilsynet på dyreplageriet, enn pålegg om å ha kompetente folk og riktig utstyr til å utføre spylingen.

– Hvis en bonde spylte skinnet av kua, hadde han åpenbart ikke fått lov til å fortsette. Og det er riktig at samme dyrevelferdslov gjelder fisk og landdyr, sier avdelingssjef John Bjarne Falch ved Mattilsynets avdeling Namdal til ABC Nyheter.

Det er hans avdeling som har mottatt de gruvekkende laksebildene.

– Jeg er helt enig i at fisken på bildet åpenbart lider, slår han fast.

– Men, legger Falch til, – sammenlikningen blir kunstig.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Falch påpeker at fisk er en mer primitiv art, der ett individ kan ha titusener av avkom som den ikke tar seg av. Og 80-90 prosent av dem omkommer ganske tidlig.

Les også: Elisabeth Aspaker vil femdoble lakseproduksjonen

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Verktøykassa er tom

– Jeg ser spylingen som havbruksnæringas siste, desperate forsøk på å bli kvitt lakselus. De har pøst på med legemidler slik at lusa er blitt resistent, sier Roald Dahl jr. til ABC Nyheter.

Han arbeider for å få oppdrettsanleggene inn i lukkede anlegg, framfor åpne merder på sjøen. Det gjør han med støtte blant annet fra sementindustrien.

– Nå prøver de å spyle fastsittende lus av laksen. Den sitter så godt at du får omfattende sårskader. Dette er i et område i Nord-Trøndelag hvor de har slitt med lus i flere år. Verktøykassa er tom, sier Dahl jr.

Det er veterinæren som sendte inn bildene til Mattilsynet, Aoife Westgaard, uenig i. Hun argumenterer i Kyst.no for at spyling med riktig utstyr kan være en god løsning for å fjerne lakselus.

Les også: – Vi må bruke andre midler enn medisinering også

Artikkelen fortsetter under annonsen

Vil anmelde uten bambifaktor

Roald Dahl jr. syns det er svært så underlig at Mattilsynet ikke har anmeldt spylingen laksen i Geitryggen har blitt utsatt for.

– Fisk har dessverre ikke den bambifaktoren som dyr på landjorda har. Dermed blir dyrevelferdsloven neglisjert når det gjelder fisk. At dette foregår under vannspeilet, redder havbruksnæringen! sier Roald Dahl jr.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Jeg syns det er rart at denne saken ikke er anmeldt. Mattilsynet bør være konsekvent i å håndtere dyrevelferdsloven, mener Dahl jr.

– Økonomien er motoren her

Mattilsynets avdelingssjef John Bjarne Falch er enig i det ene, men ikke det andre:

– Selv om fisken ikke har så pene øyne som kalven har, så har den evnen til å føle smerte. Vi i Mattilsynet er veldig opptatt av at fiskevelferd må tas på stort alvor, bedyrer han.

– Det Mattilsynet var opptatt av ved anlegget Geitryggen, var skyhøye forekomster av lakselus, sier Falch.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Fisk som er skadd, blir tatt ut av produksjonen og avlivet av dyrevelferdsmessige hensyn. Men det står igjen mye å gjøre. Økonomien er motoren her. Da er det jobben vår å snakke fiskens velferdssak, sier Falch.

– Vi jobber mye for å få ned dødeligheten i produksjonen. Det er store variasjoner, variasjoner som ser ut til å skyldes hvilket settefiskanlegg fisken kommer fra, legger han til.

– Bildene vi har fått, viser et fåtall av fisk som blir så skadet. Men her har behandlingen av fisken vært for røff. Slike sårskader kommer i tillegg til andre, voksende dyrevelferdsplager norsk oppdrettsfisk utsettes for, sier John Bjarne Falch.

Les også i Aftenposten: Laksenæringa firedoblet bruken av giftig lusemiddel i 2014

Veterinærene kjøpt og betalt?

- Det er sjelden å høre at dårlig fiskevelferd er en utfordring for havbruksnæringen, skriver en av nestorene blant norske veterinærer, Trygve T. Poppe, sammen med veterinærene Martin Binde, Aud Skrudland og Steinar Johnsen i Mattilsynet i Norsk Veterinærtidsskrift.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

De viser til at stortingsmeldingen Verdens beste sjømatnasjon omtaler fiskevelferden kun som et middel til å markedsføre for å gi økt etterspørsel.

– Norsk oppdrettsnæring har et stort problem med utviklet resistens mot de fleste av de preparater som er tilgjengelige. Dette kan medføre stadig hyppigere behandlinger. Det siste året har det vært tildels høy dødelighet under og etter behandling, skriver de.

- Slik dødelighet kan representere tap på flere millioner kroner i løpet av en eneste avlusing. Dårlig dyrevelferd fremgår ikke av sluttseddelen, fortsetter veterinærene.

De konstaterer at heller ikke deres egen yrkesgruppe har enasjert seg i dette og er påtakelig usynlige og stille utad - mens det mumles og ristes på hodet innen egne rekker.

– Holder vi kjeft rett og slett fordi dette angår vår arbeidsplass og fordi vi på ulike måter er avhengige av et godt forhold til store aktører i Næringen? spør veterinærene Poppe, Binde, Skrudland og Johnsen.