Komplekse regjeringsforhandlinger i Israel

– Det eneste som er klart, er at det uansett blir vanskelig. Enten det blir Yitzhak Herzog eller Benjamin Netanyahu som blir statsminister, får han en ukontrollerbar koalisjon å hanskes med, sier Midtøsten-eksperten Marte Heian-Engdal til NTB.

Verken Herzog på venstresiden eller Netanyahu på høyresiden ligger an til å få mer enn 20-25 av Knessets 120 mandater og er derfor avhengig av å få med seg flere av de rundt ti småpartiene som kommer over sperregrensa.

Og klarer verken Herzog eller Netanyahu til slutt å danne regjering, kan president Reuven Rivlin be dem gå sammen i en storkoalisjon.

Ifølge de siste meningsmålingene ligger Sionistunionen til Herzog og Tzipi Livni an til å bli valgets vinnere med rundt 25 mandater, mens Netanyahu taper mandater.

Bakgrunn: Valget i Israel er i gang: – Netanyahu har panikk, han prøver å skremme velgerne

Netanyahu best an

Valgmatematikken viser likevel at Netanyahu har størst mulighet for å få med seg nok småpartier og dermed ta fatt på enda en ny periode som statsminister.

Det er flere partier blant de ortodokse og det nasjonalistiske høyre som Netanyahu kan få støtte fra, enn på venstresiden som Herzog kan regne med.

Men det er ikke dermed sagt at alle de ortodokse eller høyreekstreme partiene nødvendigvis vil støtte Netanyahu.

Selv om de ortodokse partiene er enig med Netanyahu i hans motstand mot en palestinsk stat og støtte til de ulovlige bosetningene, ligger de gjerne nærmere venstresiden på det sosioøkonomiske området.

Les også: Israels sterke mann håper på gjenvalg

Sekulære høyre

I tillegg kommer at det ekstreme høyrepartiet Jødisk Hjem som ledes av Naftali Bennett og som Netanyahu ser som sin nærmeste allierte, i høy grad er sekulært og liker seg dårlig i koalisjon med ortodokse religiøse.

En annen sikker alliert for Netanyahu er Avigdor Lieberman med det høyreekstreme og antipalestinske Yisrael Beitenu-partiet.

Men han ligger dårlig an som følge av en større korrupsjonsskandale og kjemper for å unngå å komme under sperregrensa, noe som er ironisk siden han sto bak å heve sperregrensa for å hindre at de arabiske partiene igjen kom inn i Knesset.

Les også: Ingen palestinsk stat under Netanyahu

Avgjørende

Heian-Engdal mener at den som kan avgjøre regjeringsspørsmålet, er Moshe Kahlon fra sentrumhøyrepartiet Kulanu, som nekter å si hvem han støtter.

Herzog kan trolig regne med å få med seg Yair Lapid som leder sentrumspartiet Yesh Atid, og helt sikkert fra det lille venstresosialistiske Meretz, om de greier å få nok stemmer til å komme over sperregrensa.

Det betyr at Herzog og Livni, i likhet med Netanyahu, er avhengig av å få støtte fra noen av de ortodokse for å danne regjering, med alt det betyr av innrømmelser når det gjelder religiøse spørsmål og Palestina.

Les også: Israel-valg blir folkeavstemning om Netanyahu

Arabisk innflytelse

Et nytt kort i spillet om regjeringen er den arabiske Felleslisten, bestående av tre arabiske partier og Israels gamle kommunistparti, det jødisk-arabiske Hadash, som alle risikerte å falle ut av Knesset da sperregrensa ble hevet fra 2 til 3,25 prosent.

Samlet ligger de an til å få enda flere Knesset-representanter enn de fikk hver for seg. De gjør det klart at de vil støtte Sionistunionen i eventuelle regjeringsforhandlinger, men at de ikke vil inngå i regjeringen.