Israels sterke mann håper på gjenvalg

Netanyahu ble født i Israel i oktober 1949, men flyttet med familien til USA som sjuåring. Oppvekstårene tilbrakte han i stor grad i Pennsylvania, før han som 18-åring returnerte til Israel for å avtjene verneplikt.

Under seksdagerskrigen i 1967 fikk han sin ilddåp, og de neste fem årene tjenestegjorde han blant annet i spesialstyrken Sayeret Matkal under kommando av sin senere politiske rival Ehud Barak.

FÅ SISTE NYTT om utviklingen i valget her

Arkitektur og statsvitenskap

I 1972 returnerte Netanyahu til USA for å studere, først arkitektur ved Massachusetts Institute of Technology og deretter statsvitenskap ved Harvard.

Storebroren Yonatan ble drept under et israelsk kommandoraid mot et kapret passasjerfly i Entebbe i 1976, og to år senere returnerte Benjamin Netanyahu til Israel for å lede et nyopprettet institutt for terrorbekjempelse oppkalt etter broren.

Under denne tiden startet han sin politiske karriere, først som protesjé for tidligere forsvars- og utenriksminister Moshe Arens fra høyrepartiet Likud, som da var ambassadør i Washington.

Les også: Netanyahu: – Det blir ingen palestinsk stat så lenge jeg styrer

FN-ambassadør

I 1984 ble Netanyahu utnevnt til FN-ambassadør, og fire år senere returnerte han til Israel der han ble innvalgt i Knesset for Likud der han raskt steg i gradene.

Da statsminister Yitzhak Rabin ble drept i et attentat i 1996, og Shimon Peres og det israelske arbeiderpartiet ikke fikk fornyet tillit, var det klart for en Likud-styrt regjering med Netanyahu i statsministerstolen.

Posten beholdt han til 1999, da Arbeiderpartiet med Barak gjenerobret regjeringsmakten, men bare for et drøyt år.

Les også: Netanyahu hevder skandinaviske land vil velte ham

Anstrengt forhold

Ariel Sharon overtok som statsminister i en ny Likud-ledet regjering, og i 2002 utnevnte han Netanyahu til utenriksminister.

Forholdet mellom de to var aldri godt, og ble ikke bedre da Netanyahu gjorde et mislykket forsøk på å gjenvinne lederposten i Likud. Det endte med at Sharon «degraderte» ham til finansminister.

Da Sharon i 2005 besluttet å trekke israelske styrker og bosettere ut av Gazastripen, trakk Netanyahu seg i protest, og Likud raknet.

Sharon og en gruppe moderate Likud-politikere dannet sentrumspartiet Kadima, som vant valget året etter. Ehud Olmert ble statsminister og satt i tre år til han ble felt av en korrupsjonsskandale.

Les også: Israel-valget blir en folkeavstemning om Netanyahu

Kraftig høyredreining

Valget i 2009 endte med en kraftig høyredreining og seier for det gamle Likud og Netanyahu, som fikk med seg det ytterliggående høyrepartiet Yisrael Beiteinu og flere religiøse i en koalisjon.

Fire år senere sikret Netanyahu seg gjenvalg, etter å ha fått Kadima og det nydannede sentrumspartiet Yesh Atid med på laget.

Idyllen varte i to år, før en budsjettkrangel resulterte i at begge partiene ble kastet ut av koalisjonen og Netanyahu skrev ut nyvalg.

Les også: Netanyahu letterliggjøres etter konspirasjonsanklager mot Norden

Ekstravagant pengebruk

Israelerne har den siste tiden boltret seg i avsløringer om ekstravagant pengebruk i den israelske statsministerboligen, og bildet som tegnes av statsministerens ektefelle Sara er særdeles lite flatterende.

Ifølge norske diplomater i Israel har Netanyahu også fått mye kritikk både fra høyre og venstre etter Gaza-krigen sist sommer og er derfor ikke på høyden av sin politiske makt.

– Men Netanyahus politiske teft og evne til å overleve bør ikke undervurderes, advarer diplomatene i et notat.

Blir han gjenvalgt, vil Israel fortsatt ha en statsminister som er mer opptatt av atomtrusselen fra Iran, enn av å gi palestinerne en egen stat.