Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Håpet er at våpenhvilen mellom opprørere og regjeringsstyrker skal gjøre reformer mulig. Faren er imidlertid at kampene blusser opp igjen og setter alle reformer på vent. Det samme kan en dyp, økonomisk krise gjøre.
Stortingspresident Olemic Thommessen (H) er i Kiev for å diskutere hvordan norske folkevalgte skal kunne hjelpe ukrainske kolleger med å skape en mer effektiv nasjonalforsamling.
– De er i en helt ekstremt presset situasjon, fordi de er reelt sett er i en krigstilstand. De har store mengder internflyktninger, og det er ekstremt ressurskrevende for dem å håndtere situasjonen med Russland, sier han til NTB.
Thommessen er samtidig imponert over at Ukrainas folkevalgte har kommet i gang med arbeidet i kampen mot korrupsjon. Parlamentarikerne er også overbevist om at reformarbeidet må starte, selv om situasjonen i øst er uavklart.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsen– De mener de har kjempehastverk. De innser at de er nødt til å få til dette selv, innenfor klare tidsrammer, sier han.
Thommessen står sammen med nordiske og baltiske kolleger og Europarådet i arbeidet med å gjøre Ukraina mer demokratisk.
Forholdet mellom opposisjon og posisjon, forberedelser av lovutkast, arbeid i komiteer og parlamentenes kontrollfunksjoner er områder som diskuteres.
Les også: Putin viste seg offentlig for første gang på ti dager - varsler stor militærøvelse i Nordishavet
Denne uken markeres Russlands annektering av den ukrainske Krim-halvøya med konserter og arrangementer i hovedstaden Simferopol. 16. mars i fjor stemte ifølge offisielle tall 97 prosent av Krims befolkning ja til å bli en del av Russland.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenMen folkeavstemningen er ikke anerkjent internasjonalt, og Russlands president Vladimir Putin innrømmer nå at beslutningen om å ta Krim var tatt på forhånd.
Artikkelen fortsetter under annonsenEU uttrykte mandag uro over militær opprustning og menneskerettsbrudd på Krim.
– EU anerkjenner ikke og fordømmer fortsatt denne folkerettsstridige handlingen, uttaler EU om Krim-overtakelsen.
Etter annekteringen startet urolighetene i Øst-Ukraina, der opprørere tok kontroll over store områder. Krigen har kostet over 6.000 mennesker livet og drevet halvannen million på flukt.
Den har også skapt et svært spent forhold mellom Russland og Vesten, som mener Russland støtter opprøret i Øst-Ukraina med våpen. Russland avviser dette.
Les også: Putin var nesten klar med en finger på «atomknappen»
I februar kom en våpenhvile på plass, men Ukrainas president Petro Porosjenko slo mandag fast at den ikke fungerer. Håpet er likevel at Ukraina, hvis kampene tar slutt, skal bevege seg mot de neste etappene i fredsplanen, nemlig reform av grunnloven og valg i de opprørskontrollerte områdene.
Artikkelen fortsetter under annonsenHvis også dette skulle gå etter planen, skal Ukraina overta kontrollen over sin grense mot Russland som i dag delvis er opprørskontrollert.
Europarådets generalsekretær Thorbjørn Jagland og Ukrainas utenriksminister Pavlo Klimkin presenterer onsdag en ny handlingsplan for Ukraina for årene 2015-2017. Den omhandler juridiske og grunnlovsmessige reformer, demokratisk styring, kamp mot økonomisk kriminalitet og beskyttelse av menneskerettigheter.
Et sentralt spørsmål som må avklares i en ny grunnlov, er de opprørskontrollerte områdenes status.
Les også: Putin gir medalje til mistenkt for Litvinenko-drapet
