Nye rødlistede humler:Kløverhumla er nå kritisk truet

Mandag ble den nye foreløpige rødlista for norske arter kjent. En gjennomgang som ABC Nyheter har gjort, viser at 5 av totalt 34 norske humlearter nå er satt på denne rødlista.

– Et stort engasjement for humlene og en stor økning i artsobservasjoner fra både amatører og profesjonelle har gjort at vi har et bedre grunnlag for å si noe om situasjonen til de norske humleartene, sier rådgiver i Artsdatabanken, Snorre Henriksen, til ABC Nyheter.

Kritisk for kløverhumla

Kløverhumle har gått fra å være sterkt truet i 2010 til å bli kritisk truet. Det betyr at forskerne mener det er svært høy sannsynlighet for at den vil dø ut i Norge.

Det er dramatisk fordi humlene, og særlig de med lang tunge som kløverhumla, er viktige for frøproduksjonen ved gras og kløver.

Kløverhumle er utbredt i store deler av Europa, men har gått kraftig tilbake de senere årene. I løpet av de siste årene har man bare funnet noen få humler i Norge også, til tross for målrettet leting etter arten.

Kløverhumla er knyttet til kulturmark i lavlandet, særlig der det finnes store forekomster av rødkløver.

– Trenger tiltak

– Vi lager rødlista for at man skal ha et best mulig kunnskapsgrunnlag for naturforvaltningen, forklarer Henriksen.

Han påpeker at det å få definert rødlistestatus bare er første steg og at det er forvaltningen, grunneiere og privatpersoner som må sette i verk eventuelle tiltak.

Men det er også mulig å gjøre andre ting. Humlene trenger slåtteng, beiteeng og blomsterenger, ifølge Henriksen. Det var vanligere i Norge før, da man drev sæterdrift. Det er en rekke tiltak man kan sette inn for å gjøre det mer attraktivt å drive på mer humlevennlig. I dag gir for eksempel fylkesmennene tilskudd til slik drift.

– Tiltakene som er satt i gang, har redusert hastigheten til den negative utviklingen. Men kulturlandskapene som humlene trenger, gror fortsatt igjen, sier han.

– Negativ utvikling

Kysthumla og gresshumla er begge to fortsatt rødlista. De er nær truet. Og er da ikke blant de truede artene.

– Når vi setter opp humler i kategorien nær truet er det for å blinke med varsellampene. Da signaliserer vi at disse humlene har en negativ utvikling, forteller Henriksen.

Men det store engasjementet for humlekartlegging har ført til at man nå også kan si mer konkret om lundgjøkhumla. Den ble i 2010 satt i kategorien «datamangel», men er nå klassifisert som en truet art.

– Vi hadde for få funn i 2010, men var usikre på om den hadde en tilbakegang. Nå kan vi si at den dessverre har det, sier Snorre Henriksen i Artsbanken til ABC Nyheter.

Les også: Truede humler viktig for norsk landbruk

Her er de rødlista artene observert:

Les også: Hobbybier i egen hage

Ikke bare dårlige nyheter

En bakkehumle-hann sitter på en knoppurt. Foto: Agnes i Larvik/Arnstein Staverløkk/NINA:

Bakkehumla har gått fra å være blant de sårbare artene i 2010, til nå å bli klassifisert som livskraftig.

– Det viste seg at den var mer vanlig enn tidligere antatt, og vi kunne dermed ta den ut av rødlista, forklarer Henriksen.

Den liker seg best i kulturlandskapet på Østlandet og er særlig funnet rundt Oslofjorden. Bakkehumla spiser helst erteplanter, så om du bor på Østlandet kan du plante fuglevikke, gjerdevikke, knollerteknapp, fulflatbelg og rundbelg for denne humla. Men løvetann er også viktig for dronningene om våre. Den er også blant de humlene som trives i kløverenger.

I resten av Europa har bakkehumla gått kraftig tilbake de siste årene.

Og slåttehumla, som er nesten helt sort, har gått fra å være klassifisert som kritisk truet til sårbar. Den har fortsatt risiko for å dø ut, men ser imidlertid ut til å være fast etablert i Norge etter å ha blitt gjenfunnet i 2010 (da var det første gang på 60 år!).

– Slåttehumla er nå kategorisert som sårbar, fordi man tidligere antok at bestanden var kraftig fragmentert, men nå har vi fått mer kartlegging. Den er fortsatt blant de truede artene, men risikoen for å dø ut er ikke like høy som vi trodde i 2010, sier Henriksen.

Slåtthumle-dronning på en rødkløver. Foto: Magnor i Eidskog/Frode Ødegaard/NINA.

Slåtthumla er fortsatt relativt tallrik i Sverige. I England er den nylig gjeninnført fra Sverige. Men i Norge har den trolig alltid vært sjelden. Den er blant humlene med lang tunge og er oftest funnet på rødkløver.