Vaksineskeptikere endrer mening

– Vi har hatt en liten storm av folk som ringer, sier Ingerlise Skarø til NTB. Hun er fagsjef for forebyggende helse blant barn og unge i Nesodden kommune.

Nesodden har hatt lavere deltakelse i vaksineprogrammet enn gjennomsnittet i Norge. Men meslingutbruddene i Tyskland og USA har ikke gått upåaktet hen.

– Vi har hatt noen eksempler på at hele familien lar seg vaksinere, sier Skarø.

Kikhoste bekymrer

Det er ikke bare risikoen for meslinger som vekker bekymring. Mange barn i lokalmiljøet på Nesodden har fått kikhoste i løpet av vinteren. Også andre steder i landet har kikhoste blusset opp.

– Det kan i verste fall få alvorlige konsekvenser for de minste barna, sier Skarø. Hun sier kommunens mål er å få til en dialog med foreldrene, uten å ha en agenda om å overtale.

Les også: Lite barn døde av meslinger i Tyskland

Drammen helsestasjonen har også økt pågang fra foreldre som tidligere har vært skeptiske til barnevaksinasjonsprogrammet.

– De veldig, veldig få som har valgt å ikke vaksinere, kommer nå som følge av den pågående debatten for å få vaksine likevel, sier helsesøster Anne Grethe Schade ved Konnerud helsestasjon til Drammens Tidende.

Foreldre som skal ut og reise med barna sine, er også ekstra påpasselige nå.

– Når det gjelder reisevaksine har vi sett en økt oppmerksomhet den siste tiden. Det er mange telefoner og henvendelser. Mange spør om risiko, sier Irene Teslo, bydelsoverlege i Gamle Oslo.

Les også: Regjeringen foreslår ny vaksine

Vaksinens paradoks

Meslinger er en av de mest smittsomme sykdommene vi kjenner. For å få sykdommen under kontroll, kreves det at 95 prosent av befolkningen er vaksinert. I Norge ligger dekningsgraden på 92 prosent.

Det som særlig bekymrer helsemyndighetene, er at det i enkelte miljøer er enda lavere andel, noe som gir risiko for lokale utbrudd.

– Det er vaksinens paradoks. Med effektive vaksiner, så glemmer vi sykdommen og hvorfor vi vaksinerer, sier overlege Marianne Bergsaker ved vaksineavdelingen i Folkehelseinstituttet til NTB.

Les også: Obama ber foreldre vaksinere barna sine

Det er for tidlig å si om all oppmerksomheten i vinter har ført til et generelt oppsving i andelen barn som blir vaksinert.

– Det at sykdommer ikke er i Norge, avhenger av at vi opprettholder en høy dekning. Det er en skjør tilstand, sier Bergsaker.

Jevnlige utbrudd

Helsemyndighetene har ikke satt i verk noen spesiell strategi eller tiltak i lys av meslingutbruddene i andre land i vinter. De jobber som normalt gjennom helsestasjoner og fastleger, samt med informasjon og overvåking.

Bergsaker påpeker at Norge ikke har store miljøer med vaksineskeptikere, slik vi finner i en del andre land.

– I Europa har vi sett større og mindre meslingutbrudd gjennom hele 2000-tallet, men det har ikke fått så mye oppmerksomhet. Det kom først nå etter utbruddet i USA, sier hun.

Verdens helseorganisasjon anmodet onsdag europeiske land om å trappe opp innsatsen for å sørge for at utsatte grupper får meslingvaksine. Det er registrert over 22.000 tilfeller i Europa i 2014/2015.

De fleste smittede finner vi i Kirgisistan, Russland og Georgia, samt et stort utbrudd i Bosnia. Utbruddet i Berlin skal også ha startet i bosniske innvandrermiljøer og så spredt seg.