Civita skaper strid med nytt frihandels-notatCivita: – Åpne grensene, legg ned landbruket

Civitas fagsjef Marius Doksheim maner til frihandel og fjerning av alle handelshindringer i et nytt notat som rett og slett heter «Frihandel».

– Dessverre fører Norge nå en politikk som både er i strid med vår frihandelsvennlige historie, og som gjør oss til et av de landene som drar stigen opp etter seg når de er blitt rike, skriver Doksheim.

– Forvirring fra Civita

Daglig leder i Agri Analyse, forsker og forfatter Christian Anton Smedshaug, rister på hodet over denne Civita-teksten.

– Civita er forvirret. De ser ikke noen som helst forskjell mellom handel og en ideologisk drevet frihandel uten noen som helst restriksjoner på det internasjonale varebyttet, sier Smedshaug til ABC Nyheter.

– Det er noe annet enn å være for friest mulig handel som mange ønsker, inkludert meg. Spørsmålet er hva som er mulig hvis målet er å skape best mulig forhold for alle i et land, legger han til.

Selv slutter Smedshaug seg til de tyske sosialdemokratenes slagord etter krigen: «Så mye marked som mulig, så mye stat som nødvendig».

Bøndene får gjøre noe bedre

Marius Doksheim oppfordrer til endring av norske posisjoner i de langdryge forhandlingene i Verdens handelsorganisasjon WTO, om liberalisering av handelen.

«Norske frihandelsmotstandere argumenterer ofte for at økt frihandel med landbruksvarer vil gå utover norske produsenter og norsk matproduksjon. Det er ikke uriktig», skriver Doksheim og forklarer:

– Grunnen til at norske bønder vil få det vanskeligere med økt handel, er at de ikke alltid er konkurransedyktige, fordi de er dyrere enn produsenter i andre land.

Civita-fasjefen har imidlertid en løsning for bøndene: De kan gå over til å drive en mer effektiv produksjon, enten i eller utenfor landbruket. Det vil på sikt gi dem høyere inntekt.

Forbrukere i Norge vil tjene allerede på kort sikt: Importerte varer vil være billigere enn de vi i dag har tilgang til.

Les også: EU-kommissær: – Liberalisering styrker demokratiet

– Frihandel svekker utvikling

– Doksheim skriver at stater kan fremme eget næringsliv uten å bryte med frihandel. Men ønsker man prinsipiell frihandel uten handelspolitiske restriksjoner, har man nettopp fraskrevet seg muligheten til å fremme mye av eget næringsliv, kommenterer Smedshaug.

Han påpeker at statsstøtte vil være vanskelig, tollvern umulig. Eierskapsbegrensninger eller særegne nasjonale reguleringer som deltakerloven i fiskeriene, vil ikke være gangbart.

– Den reelle problemstillingen er ikke proteksjonisme mot frihandel, men proteksjonisme mot en delvis frihandel, sier Smedshaug.

Han går også inn på Civitas argumentasjon om at u-land vil tjene stort på absolutt frihandel:

Ikke-industrialiserte land vil jo ikke være konkurransedyktige med industrialiserte land ved absolutt frihandel. Dermed blir de holdt nede i lavproduktive næringer uten å greie å etablere en industri.

Les også: Skal jobbe for å svekke norske bønders tollvern

Mer opptatt av norske tap i TTIP

Smedshaug reagerer også på at EU blir brukt som eksempel på et vellykket frihandelseksperiment.

– Mener Doksheim virkelig at EU i dag er en suksess? Er Sveits og Norge som står utenfor EU, et dårligere fungerende land? For å mene slikt, skal man være ekstremt ideologisk.

Civita-notatet omtaler også de pågående forhandlingene mellom USA og EU om en handelsavtale som innebærer at partene harmoniserer regelverket sitt. Det vil føre til ulemper for Norge, men enda større fordeler, argumenterer Doksheim.

Han anbefaler egne forhandlinger mellom Norge og USA. De vil innebære tap for norsk landbruk, men gevinst på andre områder.

Civita, som er prinsipielt opptatt av liberalisme, nevner ikke at USA på viktige områder som sjøfartstjenester, er atskillig mer proteksjonistisk enn Norge.

USA har ved loven Jones Act forbudt ethvert skip som ikke er amerikansk, er bygget i USA og har hovedsakelig innenlands mannskap, adgang til innenlandsmarkedet sitt.

– USA-avtale er skummelt

– Civita-notatets omtale av TTIP er overraskende, mener Christian Anton Smedshaug.

– Han får jo ikke frem at norsk eksport bare har et mulig eksporttap på 800 millioner ifølge beregninger, av en norsk vareeksport på rundt 300 milliarder.

– Vår nedside synes liten ved ikke å gå inn for en egen avtale med USA. Avtale med EU har vi allerede. Vi vet at tapet for en norsk jordbruksbasert næringsmiddelindustri på 140 milliarder kroner kan bli svært store ved en slik avtale, sier Smedshaug.

Les også: Norge i harnisk over fiskebåt-subsidier i USA