Tidligere direktør kritiserer sykehusetHåp for basseng til kreftsyke

– Jeg er optimist! jubler primus motor i Trivselsbassengets Venner, Espen Rognlien til ABC Nyheter.

– Fantastisk om man igjen kan få vann i bassenget, supplerer Jan Vincents Johannessen, tidligere administrerende direktør på Radiumhospitalet i 23 år– og den som i sin tid sørget for at anlegget ble realisert.

Han kritiserer samtidig ledelsen ved Oslo Universitetssykehus for «blåsrusstankegang».

I nær halvannet år har Espen Rognlien kjempet for å få vann tilbake i terapibassenget, der hans kone hadde flere av sine lykkeligste stunder som syk før hun døde av kreft.

Rognlien er ansvarlig for legionellatiltak i Olav Thon-gruppen, og har sammen med flere andre tilbudt seg å sette i stand anlegget, som i mai 2013 ble stengt grunnet funn av legionellabakterier i vannanlegget på Radiumhospitalet.

Også Magne «Englepappa» Helander har engasjert seg. Hans datter Ylva, som døde av en svulst på hjernen bare syv år gammel, var sammen med andre kreftsyke barn en av 700 ukentlige bassengbrukere.

Bakgrunn: Englepappa: – Et av de siste stedene jeg så Ylva le

ENGLEPAPPA: Ylva var flittig bruker av bassenget før hun døde av svulst på hjernen, bare syv år gammel. Foto: Magne Helander/Englepappa

Har snudd

Etter tilbudet om gaven fra Rognlien & Co., trakk plutselig helse- og omsorgsminister Bent Høie og administrerende direktør Bjørn Erikstein ved Oslo Universitetssykehus opp ett annet kort av hatten for ikke å gjenåpne bassenget: De mener drift av det som var en folkegave til kreftsyke i 1993, ikke inngår som en del av spesialhelsetjenestens tilbud.

– Pasienter og pårørende er blitt ført bak lyset. Det handler ikke om legionella, uttalte en skuffet Rognlien til ABC Nyheter før jul.

Men nå virker det som om sykehuset har snudd. Rognlien har etter at ABC Nyheter tok opp saken, hatt flere møter med representanter for Oslo Universitetssykehus. Og de er positive:

– Trivselsbassengets Venner ved Espen Rognlien har henvendt seg til Oslo universitetssykehus for å se om de kan bidra til en gjenåpning av trivselsbassenget ved Radiumhospitalet. Vi er svært positive til initiativet, og har derfor igangsatt en utredning sammen med Rognlien for å avklare hva som må til for å kunne åpne bassenget. Basert på dette initiativet, samt tidligere rapporter og erfaringer, vil vi vurdere hva vi kan få til sammen. Både vannsikkerhet, teknisk drift og fremtidige driftsløsninger skal belyses i utredningen, opplyser leder i Oslo sykehusservice stab, Morten Bråthen til ABC Nyheter.

KONA BRUKTE BASSENGET: Espen Rognliens avdøde kone var en flittig bruker av Trivselsanlegget, og er årsaken til hans engasjement. – Hun brukte det frem til hun var så dårlig at hun ikke fikk lov til å gå der lenger, da hun fikk morfinpunmpe, sier Espen Rognlien. (Foto: Eva Nygaard)

Espen Rognlien sier tonen i møtene har vært god.

– Det er lys i tunnelen. Det virker som om alle vil åpne bassenget igjen, sier han.

Les også: Kritikk mot kreftsykehus: – Pasienter og pårørende ført bak lyset

Barn samlet inn penger

Utfordringen er ikke nå å sette i stand bassenget. Det er å drifte det, som myndighetene altså mener ikke kvalifiserer som et tilbud spesialhelsetjenesten skal dekke. Etter det ABC Nyheter erfarer, har det kostet rundt fire millioner årlig.

Rognlien har ingen konkret løsning på det.

– Det må vi se nærmere på, og se om det lar seg løse med tippemidler eller en privat stiftelse. Jeg kan ikke så mye som det, som å løse et teknisk problem, sier Rognlien.

Trivselsanlegget på Radiumhospitalet er et resultat av den store «bassengaksjonen», som startet i august 1986. Under mottoet «Kreft angår alle. Trim-Helse-Trivsel. Idrett for alle» ledet Norges Idrettsforbund an i en landsomfattende innsamlingsaksjon.

– Til slutt kom vi opp i 25 millioner kroner, forteller daværende sykehusdirektør Jan Vincents Johannessen, som sier han allerede fra starten av møtte motbør.

– Det var misnøye på sykehuset til at midlene ikke skulle gå til forskning. Men jeg sa: «Det er ikke det de er samlet inn til». Da hadde det sittet snørrete unger i sludd rundt i hele Norge og hatt basar for et basseng. Da kan man ikke bare snu, erindrer Johannessen.

Mødre med kreft

Kritikerne sa til ham at det ikke gikk an å ha et basseng på et kreftsykehus. Det var infeksjonsfare, og farlig for pasientene som nettopp hadde blitt utsatt for stråling. Men Johannessen ga seg ikke, og byggingen ble igangsatt. Han ville ha et anlegg over bakken som så ut som et speil, og hvor pasienter kunne rulle ut i rullestolene sine i et laguneformet basseng som holdt 34 grader.

– Da følte de en frihet, oppdriften i vannet sørget for at de kunne kaste rullestolene sine. Kvinner med brystkreft kunne endelig løfte barna sine og gi dem en klem. En sa: «Det er første gang siden kona ble syk hun står oppreist».

Johannessen hadde engasjert sine kunstnervenner – som alle bidro gratis på dugnad: Jakob Weidemann har malt det enorme bildet som henger i bassengrommet, Karel Stork står bak fuglefjellet i bassenget der pasientene kan hvile, mens Carl Nesjars – som i mange år samarbeidet med Pablo Picasso - helårsfontener står rett utenfor vinduet som skjermer for innsyn.

– Om sommeren sprutet de vann, om vinteren var de lysende isskulpturer, sier Johannessen.

Anlegget var unikt i verdenssammenheng, det har gitt en doktoravhandling om effekten av svømming for kreftpasienter og dronning Sonja har tatt med andre statsoverhoder dit ofte. Andre – som presidentfrue Naina Jeltsina – dro dit på eget initiativ.

– Hun ble der i flere timer utover programmet, husker Johannessen.

Kutter i pasienttilbud

De åpnet bassenget for andre pasientgrupper, men krevde at de måtte ha med eget personale. Trafikkskadde som var lammet fikk «pølser», som gjorde at de fløt. Trivsel og et verdig liv var mantraet.

Mens barn brukte anlegget i sorgprosessen.

– Det er en enorm belastning for barn å miste foreldre. Noen tok med venner dit for å vise frem «bassenget til mor», der hun hadde det bra.

Jan Vincents Johannessen fullroser Espen Rognlien, og fyrer av en salve mot at bassengdriften trues:

– Det er godt det finnes entusiaster. De bruker 50 millioner kroner for å utrede campus på et gigantsykehus ingen vil ha. Men de har ikke råd til å ha vann i et svømmebasseng. De prioriterer de syke, sier de, men det er de syke som bruker dette. Det første man kutter er tiltak som rammer pasientene, sier Johannessen, som kaller det blårusstankegang:

– Får til det man vil

KRITIKK: Jan Vincents Johannessen mener helsevesenet prioriterer galt. Bak helseminister Bent Høie. Foto: NTB/Scanpix

– Det er så mange glavalag i Oslo Universitetssykehus at den ene ikke vet hva den andre sier, mener Johannessen, som ennå får telefoner fra folk som er fortvilte fordi bassenganlegget ligger brakk.

Morten Bråthen i Oslo sykehusservice sier:

– Vi er helt i starten på dette arbeidet og det er derfor for tidlig å si noe om utfallet. Vi har hatt en meget positiv utvikling med hensyn til vannkvaliteten på Radiumhospitalet, så med tanke på dette ligger forholdene bedre til rette for gjenåpning av trivselsbassenget nå enn tidligere.

– Hvis man vil noe, så får man det til. Hvis det er noe man ikke vil, finner man alltid en regel for å torpedere ting, sier Jan Vincents Johannessen.

Trivselsanlegget på Radiumhospitalet

Dronning Sonja og dronning Silvia åpnet anlegget i 1993. Tanken bak er at trivsel og vakre omgivelser påvirker både fysisk og psykisk helse.

Anlegget var et resultat av «bassengaksjonen» i 1986, hvor en rekke organisasjoner samlet inn penger til bassenget, der vannet holder en temperatur på 34 grader.

Det er ikke første gang det er stengt. I mars 2011 ble vannet tappet ut og bassenget stengt i mange måneder grunnet manglende vedlikehold og penger. Ventilasjonsanlegget var i så dårlig stand at sykehuset fryktet for arbeidsmiljøet til de ansatte.

Den gang klarte Radiumhospitalets legater, Kreftforeningen og Radiumhospitalet/Rikshospitalet å bla opp seks millioner til rehabilitering.

I mai 2013 ble det funnet legionellabakterier i vannanlegget til Radiumhospitalet, men ifølge Espen Rognlien ikke i bassenget. Men Trivselsavdelingen ble stengt, og har vært det siden.