Klimadebatt på Agenda-frokost:– Utrolig at Venstre og KrF dropper nasjonalt klimamål

KLIMAKRANGEL BLANT KLIMAKAMERATER: Audun Lysbakken (SV) skulle gjerne stått sammen med Guri Melby (Venstre) for å presse fram ambisiøse mål for å redusere norske klimautslipp. KrF og Venstre tror på bedre resultater gjennom EU. Foto: Thomas Vermes/ABC Nyheter.
KLIMAKRANGEL BLANT KLIMAKAMERATER: Audun Lysbakken (SV) skulle gjerne stått sammen med Guri Melby (Venstre) for å presse fram ambisiøse mål for å redusere norske klimautslipp. KrF og Venstre tror på bedre resultater gjennom EU. Foto: Thomas Vermes/ABC Nyheter.
Artikkelen fortsetter under annonsen

Audun Lysbakken (SV) og Rasmus Hansson (MDG) rister på hodet til at regjeringens støttepartier har gått med på å droppe innenlandske mål for kutt i klimautslippene fram mot 2030.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen
Her er Norges nye klimapolitikk:

FRA OSLO TIL PARIS: Regjeringen la 6. februar fram sitt forslag for norsk klimapolitikk fram mot FNs avgjørende klimatoppmøte i Paris i desember. Innholdet er framforhandlet med støttepartiene Venstre og KrF og er dermed sikret flertall i Stortinget.

I første kvartal i år skal Norge melde inn til FN hvor mye landet tenker seg å redusere klimautslippene med innen 2030.

VIA BRUSSEL: Den korte stortingsmeldingen St. 13 (2014-2015), «Ny utslippsforpliktelse for 2030 – en felles løsning med EU» legger opp til at Norge skal kutte klimautslippene med minst 40 prosent fra 1990-nivået innen 2030.

Det skal Norge prøve å få til i samarbeid med EU. EU vil kutte sine samlede utslipp med 40 prosent, men fordele kuttene ulikt på de forskjellige landene. Regjeringen, V og KrF ønsker å være med på EUs felles forpliktelse og forhandle med Brussel om hvor mye kutt Norge skal ta.

HJEMME BRA, MEN BORTE BEST? Stortingsmeldingen legger opp til at deler av Norges klimaforpliktelser kan tas ved å betale for tiltak i EU-land.

Dersom det ikke lykkes å få til en avtale om å delta i EUs «klimaboble», går regjeringen og støttepartiene Venstre og KrF inn for at målet om 40 prosent skal bestå, på betingelse av at det går an å kjøpe klimatiltak i andre land ute i verden.


Det kom fram da tenketanken Agenda mandag morgen arrangerte debatt om regjeringens stortingsmelding om norsk klimapolitikk.

Der har Høyre og Frp fått med seg støttepartiene Venstre og KrF på at målet om 40 prosents klimakutt innen 2030, kan oppfylles blant annet ved å kjøpe tiltak i EU-land.

Fører ikke forhandlinger med EU om å ta del i deres «klimaboble» fram (se faktaboks), skal 40-prosentsmålet likevel opprettholdes.

Men det er på én betingelse, mener de fire partiene:

At Norge får shoppe klimatiltak i u-land slik at vi ikke trenger å gjøre alt med tiltak her hjemme. Det kalles «fleksible mekanismer» i FN-sjargongen.

Slik la de det fram: Vil kutte norske klimautslipp med 40 prosent

– Her er det mest avslørende

– Jeg er forundret over at Venstre og KrF har vært med på dette. Det er farlig å overlate utviklingen av ny teknologi til andre land, mens vi selv kjøper oss fri så vi kan fortsette med fossil teknologi, sa SV-leder Audun Lysbakken på Agenda-frokosten.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

– Det mest avslørende som står i klimameldingen, er at dersom det ikke blir en avtale med EU, skal vi kutte 40 prosent - men da ved hjelp av å kjøpe u-landskvoter. Det er utrolig at støttepartiene er med på at vi uansett skal kjøpe kvoter ute for å oppnå 40 prosent, mener Lysbakken.

Les: Tine Sundtoft åpner for å kutte mindre enn EU

Fortsette som før, betale Polen?

Han går imot å alltid jage etter å gjøre kuttene der de er billigst, slik Norge kan få anledning til i for eksempel Polen.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Miljøpartiet De Grønnes (MDG) stortingsrepresentant Rasmus Hansson er enig:

– Vi skal altså holde liv i høyutslippssamfunnet og betale Polen for å utvikle teknologi, sa han.

I januar var klimaminister Tine Sundtoft (H) i Brussel. Der sa hun til ABC Nyheter at det kan tenkes at Norge skal kutte mindre klimautslipp enn EU. Hun unnlot da å svare på spørsmål om regjeringen ønsker om komme innunder EUs klimaboble.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Les også: Rasmus Hansson: – Klimakvoter er en kjempebløff

Venstre tror EU er strengere

Venstres nestleder Guri Melby er overbevist om at det å komme innunder EU-paraplyen vil gi et bedre resultat, enn det som kan oppnås i kompromisser med partiene Høyre, Frp og Ap.

– Vi har programfestet 40 prosent kutt som nasjonalt mål. Men det ser ikke ut til å være flertall for det på Stortinget. Plan B for oss er at vi skal være med på EUs rammer. Men det ville være dumt av oss ikke ta nasjonale kutt sier Melby.

– Å kjøpe kvoter må være en nødløsning dersom en ikke klarer å nå målene, legger hun til.

Venstre-politikeren viser til at Norge har hatt et tallfestet klimamål fram til 2020 uten at utslippene gikk ned under den rødgrønne regjeringen. Klimamålet vil ikke bli oppnådd.

– EU har et system for å overvåke og reagere hvis vi ikke følger opp våre forpliktelser, påpeker Melby.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Rasmus Hansson synes det er fascinerende hvor liten tiltro Venstre har til det norske Stortinget.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Nå vil man løpe til EU for å få oss til å føre god miljøpolitikk. Oljepolitikken må bli en del av klimapolitikken. Da kan man ikke starte med at oljepolitikken skal fortsette som før, slo Hansson fast.

Lysbakken: Uten mål, svakere press

– Er det ikke sannsynlig at EU i sin fordeling av klimaforpliktelser vil gi Norge strengere forpliktelser til utslippsreduksjon innenlands, enn du kan drømme å få Ap, Høyre og Frp med på, Audun Lysbakken?

- Jeg tror Norge vil være blant dem som får de tøffeste kravene, sier SV-lederen til ABC Nyheter.

– Min hovedinnvending mot at KrF og Venstre gikk inn i denne avtalen, er at jeg tror det ville vært mulig å få til enda tøffere mål for innenlandske kutt dersom miljøpartiene samlet presset på i Stortinget, enn gjennom EU, sier Lysbakken.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Nå blir problemet at vi i praksis ikke skal ha mål for innenlandske kutt. Det vil gjøre det vanskelig å få vedtatt tiltak, sier Lysbakken.

Det mener han å ha eksempler på fra den rødgrønne regjeringsperioden, mens det forelå et konkret norsk mål for klimautslipp.

– Elektrifisering av plattformene på Utsira ville ikke blitt vedtatt hvis vi ikke hadde et nasjonalt tallfestet mål. Med opplegget nå vil presset for klimatiltak bli mye mindre. Og trolig blir det åpnet for kvotehandel også i bygg-, anleggs og transportsektorene, sier Audun Lysbakken.