Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Studien «Løgn, forbannet løgn og viralt innhold» er ifølge forfatteren en studie alle journalister og redaktører som jobber med journalistikk på nett bør lese.
«Istedenfor å opptre som en kilde til nøyaktig informasjon, fremmer nettaviser ofte feilinformasjon i et forsøk på å bedre trafikken og det sosiale engasjementet», heter det i studien, som er ledet av Craig Silverman. Han er forsker ved senteret for digital journalistikk ved Colombia Universitet i USA.
Studien er utelukkende basert på engelskspråklige nettaviser. Det har ikke blitt gjort en lignende studie om norske medier.
Les også: Fire av ti tror politikere og mediene er korrupte
Den konkluderer med at «mange nyhetssider gjør lite for å verifisere påstandene de videreformidler. Istedenfor linker de til andre medierapporter, som igjen ofte bare siterer andre medierapporter igjen».
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenMange av ryktene som blir gjengitt i mediene springer ut fra Twitter- og Facebookmeldinger.
– Mange mennesker, inkludert journalister, føler at hvis det er tvitret, så er det der ute og da er det greit å sitere og henvise til det. Men nyhetsorganisasjoner har alltid hatt et ansvar for å sjekke hva det er de videreformidler, sier Bill Adair, professor i journalistikk ved Duke Universitet, til AFP.
Les også: Stress og sosiale medier: kompliserte saker
Adair har vært med å starte opp nettstedet PolitiFact som jobber med å faktasjekke alt de amerikanske politikerne sier og uttaler seg om.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenDet finnes flere lignende nettsider som spesialiserer seg på å identifisere usanne historier som blir delt i mediene som sanne nyheter.
Et eksempel på en slik side er nettstedet snopes.com. Den siste virale historiene de har avslørt som falsk, er historien om en mann fra Fargo i USA som fjernet snø i hagen sin ved å bruke en flammekaster.
Artikkelen fortsetter under annonsenLes også: Ville rykter om russisk atomubåt i sosiale medier
Et mer alvorlig eksempel på usanne historier som blir spredd i nyhetsmediene, er historien om IS-slakteren, Rehana. Det ble påstått at en ung kurdisk kvinne ved navn Rehana hadde drept over 100 IS-krigere på egen hånd.
Historien viste seg senere å være falsk, men ble spredd i flere medier over flere uker i oktober 2014, skriver AFP.
