Kugalskap påvist i NorgeMattilsynet om kugalskapen: – Ingen fare for forbrukerne

Artikkelen fortsetter under annonsen

Norske forbrukere har ingenting å frykte etter at det er funnet atypisk BSE, også kalt kugalskap, hos en 15 år gammel norsk ku, ifølge Mattilsynet.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen
Kugalskap:
  • Vanlig navn på storfesykdommen bovin spongiform encefalopati (BSE).
  • Kugalskap ble påvist for første gang i Storbritannia i 1986.
  • Kan smitte andre dyrearter enn storfe, i sjeldne tilfeller også mennesker.
  • Årsaken til sykdommen er en type proteiner, prioner, som storfe kan få i seg via fôret.
  • Det tar vanligvis mellom fire og sju år fra et storfe utsettes for smittestoffet fram til sykdommen utvikles.
  • Mennesker som har spist kjøtt fra storfe med kugalskap kan utvikle Creutzfeldt Jakobs sykdom.
  • EUs referanselaboratorium i England bekrefter at en norsk 15 år gammel ku fra Nord-Trøndelag hadde atypisk BSE (kugalskap). Kugalskap har aldri tidligere vært påvist i Norge.
  • Atypisk (spontan) BSE, en variant som er oppdaget de senere årene, oppstår spontant hos eldre kyr og skyldes ikke fôrsmitte. I dag er flere og flere av BSE-tilfellene som oppdages i EU, spontan BSE. Man regner med at såkalt atypisk BSE oppstår tilfeldig hos cirka ett av én million storfe. Det er ikke påvist at atypisk BSE kan overføres til mennesker.

(Kilde: Mattilsynet)

– Det gjøres et omfattende og effektivt arbeid i Norge for å overvåke alvorlige dyresykdommer. Det er nå bekreftet at dette var et tilfelle av den tilfeldig forekommende varianten av BSE. Det er jeg veldig glad for, sier landbruks- og matminister Sylvi Listhaug (Frp).

Bekreftelsen av kugalskapen er gjort av EUs referanselaboratorium i England, skriver Mattilsynet i en pressemelding.

Det er så langt kun klassisk BSE som i sjeldne tilfeller er påvist å kunne overføres til mennesker gjennom infiserte kjøttprodukter. Varianten som er påvist hos den norske kua, er atypisk BSE, heter det i meldingen.

Årsaken til BSE er at storfe via dyrefôret får i seg en spesiell type proteiner som kalles prioner. Syke dyr kan ikke smitte direkte til andre dyr eller til mennesker.

Bakgrunn: Styrket mistanke om kugalskap i Nord-Trøndelag

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

– Ufarlig

Mattilsynet lar seg altså ikke skremme.

– Dette er en type kugalskap som oppstår spontant i biologien, altså at den kan oppstå uten at det helt lar seg forklare. Funnet som er gjort, er ikke farlig, sier Kristina Landsverk, tilsynsdirektør i Mattilsynet, til NTB.

Siden 2004 har Mattilsynet testet over 350.000 dyr. Det nylig påviste tilfellet er det eneste i Norge av denne sykdommen.

– Påvisningen viser både at rutinene våre fungerer og at dette tilfellet er svært sjeldent. Vi tester om lag 25.000 dyr i rutinekontroller hvert år, samt et par tusen risikodyr som har blitt syke. Det vil vi fortsette med, sier Landsverk.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Den syke kua ble testet fordi den ble skadd av en elg. Kua er avlivet.

Kan skje igjen

Over 180.000 tilfeller av klassisk BSE har blitt påvist i verden, 90 prosent av dem i Storbritannia, ifølge Veterinærinstituttet. Atypisk kugalskap er derimot påvist bare 80 ganger siden 2001, og rammer dyr eldre enn åtte år.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Sverige hadde et tilfelle av atypisk kugalskap i 2006, men har ikke hatt andre tilfeller siden.

– Vi har cirka ett tilfelle per én million storfe. Det betyr at det er sjelden, men at det skjer en gang iblant. Vi må derfor vente at noe lignende kan skje i Norge igjen, sier avdelingsdirektør i Veterinærinstituttet Jorun Jarp til NTB.

Hun mener likevel bransjen har gode sikkerhetsrutiner.

– Det er ikke forsket like mye på atypisk kugalskap som den klassiske, men det er altså ikke påvist tilfeller av overføring til mennesker. Kjøttbeinmel, som har vært den påviselige årsaken til overføring av kugalskap mellom dyr, brukes heller ikke lenger i dyrefôret.