Øst-Ukraina:– Vanskelig å se hvordan krigen vil ende

– Vi hører drønning og kjenner vibrasjoner fra eksplosjoner hele tiden. Det pågår harde kamper, og det har vært vanskelig å møte kilder, siden såpass mange er ute og slåss, sier forfatter John Færseth, som er i Donetsk i forbindelse med research denne uken. I fjor ga han ut boka «Ukraina: Landet på grensen».

Fredag tok pro-russiske opprørere endelig kontroll over den internasjonale flyplassen i Donetsk, som det lenge har pågått harde kamper om.

– Flyplassen har vært et viktig symbol for Ukraina i åtte måneder, sier Færseth.

Sammenstøt i regionen har den siste tiden kostet nærmere 50 mennesker livet. Krigen øst i Ukraina har nå pågått i ni måneder.

– Flere småbyer i området har blitt bombardert kraftig og er uten vann og elektrisitet, men livet her i Donetsk går på sett og vis sin gang, kafeer er åpne og folk går på jobb.

Torsdag var den mest dødbringende dagen med kamphandlinger siden inngåelsen av en våpenhvile i september, en avtale som virker stadig mer irrelevant.

– Våpenhvilen fra september har hele tiden vært mest på det offisielle plan, sier Færseth.

Angrep buss med eldre passasjerer

Torsdag mistet åtte passasjerer, de fleste eldre mennesker, livet da en elektrisk buss ble truffet av granater. Ukrainske og russiske myndigheter klandrer hverandre for angrepet i Donetsk, som har vært en bastion for opprørsstyrkene.

Les også: – 13 drept av granater i Donetsk

Den norske forfatteren John Færseth er i Donetsk i forbindelse med research. Foto: Evgen Vovk.

Russland kalte hendelsen en «forbrytelse mot menneskeheten», og hevder angrepet var iscenesatt av den pro-vestlige regjeringen som kom til makten for 11 måneder siden. Maktovertakelsen vakte harme i Kreml, og fikk separatistgrupper til å starte et opprør over den russisktalende delen av Øst-Ukraina.

– Jeg har vanskelig for å se hvordan krigen kan ende med det første. Jeg tror ikke den kan vinnes militært av noen av partene. Opprørerne vil neppe kunne ta så mye mer territorier enn de allerede har tatt, og Ukraina vil neppe kunne ta store områder tilbake. Hvis de tar terreng kommer bare flere russiske styrker. Militsstyrker jeg snakker med her avviser at det er regulære russiske styrker her, det får vi vel bare ta deres ord for, sier Færseth.

Myndighetene i Kiev klandret på sin side «russiske terrorister» for bussangrepet. Det eneste observatører fra Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa på stedet kunne si sikkert var at våpenet som ble brukt trolig var en granat eller artillerikanon.

Les også: USA: – Russland har en okkupasjonsplan for Ukraina

«Russisk aggresjon»

I tillegg til de som døde i bussangrepet mistet ti soldater og omkring 35 sivile livet i angrep i separatistregionene Donetsk og Lugansk torsdag, ifølge opplysninger fra både myndighetene i Kiev og opprørerne.

Ukrainas president Petro Porosjenko lovet å stå mot «russisk aggresjon» og svare på fremtidige angrep fra opprørernes side.

Ødeleggelser i Donetsk. Foto: Evgen Vovk.

– Mange av de lokale har bestemt seg for at de ikke vil tilbake til Ukraina igjen, og sier de vil emigrere hvis området igjen blir ukrainsk, sier Færseth.

– Folk føler at myndighetene i Ukraina ikke lenger er deres myndigheter og at Ukraina ikke er deres land. De identifiserer seg med folkerepublikken Donetsk og med Donbass, det vil si de to regionene lengst øst som har en særegen historie som går tilbake til industrireisingen på 1900-tallet og under Sovjetunionen.

Det er nå bekymring for at voldshandlingene igjen kan komme ut av kontroll etter en roligere periode i desember, som ga EUs ledere håp om at enden kunne være i sikte for den diplomatisk og økonomisk ødeleggende krigen.

Les Færseths blogg om opplevelsene i Donetsk

Vestlige diplomater i Kiev knyttet forrige ukes økning i angrep til en påstått tilstrømning av russiske styrker til kampområdene.

Russiske myndigheter kaller disse påstandene «del av en vestlig propagandakampanje» som tar sikte på å ramme president Vladimir Putin.

Likevel innrømmer Moskva at militsgruppene den siste tiden har hatt fremskritt.

Russisk militært personell

– De jeg har snakket med, inkludert militære, er alle åpne om at det er russere her, selv om de sier at disse er «frivillige». Samtidig rapporteres det jevnlig fra ukrainsk side om nye kolonner med russisk militærpersonell som kommer til området, sier Færseth.

– Byen Donetsk er sentrum for «Donetsk folkerepublikk», og styres nok i stor grad fra Russland. I dag, fredag, er for eksempel mange av politikerne her på møte i Moskva. Det sender jo visse signaler.

Forhandlere har kommet nærmere en definisjon av områder som vil forbli under opprørernes midlertidige kontroll når kampene tar slutt.

– Folk øst i Ukraina har russisk som hovedspråk, men det har ikke nødvendigvis så mye å si. Det som er viktigere er at man i Donbass har hatt en annen identitet, og identifisert seg mye med den sovjetiske og russiske historien, sier Færseth.

Frykter at landet splittes

Mange i den ukrainske hovedstaden Kiev frykter at disse midlertidige grensene snart vil bli til en faktisk grense som splitter Ukraina fra en ressursrik region, som til slutt vil bli del av Russland.

– I dag er dette i stor grad en region der folk regner seg om ikke som russere, så i hvert fall som folk fra Donetsk snarere enn fra Ukraina. Både denne identiteten og båndene til Russland har nok blitt styrket av krigen. Alle jeg har møtt her føler det er Ukraina som har bombet dem, sier Færseth.

– Det er ikke sikkert flertallet i utgangspunktet var så velvillig innstilt overfor opprørsgruppene. Men de som var pro-ukrainske har i stor grad flyktet, og mange som var nøytrale har nok vendt seg i retning av opprørerne og Russland.

OSSE uttalte torsdag at den siste tidens eskalering har økt krigens bekreftede tapstall til mer enn 5000. Ytterligere 10.000 mennesker har blitt såret og mer enn en million er drevet på flukt, ifølge den europeiske organisasjonen.