Sterkt splittet mottakelse for regjeringens helsereform

Helseminister Bent Høie (H) presenterte fredag det som er et av regjeringens store prosjekt. Pasientene skal få en liste å velge fra, og kan selv bestemme om de vil bli utredet og behandlet på et offentlig sykehus eller ved et godkjent privat behandlingssted.

– Fritt behandlingsvalg vil redusere ventetidene og stimulere offentlige sykehus til å bli bedre og mer effektive, sa Høie.

Reformen skal behandles av Stortinget og etter planen tre i kraft i løpet av året.

Les også: Høie legger fram omstridt reform

– Lyttet til kritikken

Forslaget fikk sterk motstand fra faglig hold da det var til høring i fjor høst. Høie sier han har lyttet til innspillene og gjort endringer.

Blant annet har han slått sammen de to ordningene fritt sykehusvalg og fritt behandlingsvalg for å gjøre det enklere. Pasienter vil heller ikke miste rettigheter hvis de går til private.

Legeforeningen mener økt konkurranse kan gi mer effektivitet, og at pasienter kan tjene på at ledig kapasitet utnyttes. Men legene er fortsatt skeptiske til om dette vil få køene ned.

– Vi må unngå at reformen fører til at offentlige sykehus mister fagfolk og ressurser, og en ytterligere todeling av helsetjenesten, sier president Hege Gjessing.

Legeforeningen står fast ved at det mest effektive tiltaket for å få ned ventetidene og køene er å øke bevilgningene til helsesektoren.

– Helsebusiness

Støttepartiene Venstre og Kristelig Folkeparti er i hovedsak positive. Venstre er opptatt at av ordningen ikke bare blir en realitet for de ressurssterke, mens KrF stiller spørsmål ved finansieringen.

Les også: Ap ber Høie slutte å skylde på andre

Opposisjonen er derimot svært kritisk. Arbeiderpartiet mener det vil ende med at ressursene flyttes fra behandling til mer byråkrati. Partiets helsepolitiske talsmann Torgeir Micaelsen sier reformen er uklar, og at man risikerer å gjøre den økonomiske situasjonen mer ustabil for sykehusene.

– Forslaget innebærer oppbyggingen av et nytt, stort godkjennings-, kontroll- og stykkprisbyråkrati. Alle høringsinstansene advarte mot det – og vi kan ikke se at helseministeren svarer ordentlig på disse innvendingene, sier Micaelsen.

Senterpartiet sier Høyre prioriterer helsebusiness framfor pasientene. Helsepolitisk talskvinne Kjersti Toppe mener forslaget best passer pasienter som enkelt kan velge behandlingstilbud, og ikke dem som trenger sammensatt oppfølging og stabilitet over tid.

Også SV mener det dreier seg om en stor privatiseringsreform som vil tappe offentlige sykehus for folk og ressurser.

Rus og psykiatri først

Først ut er døgnbehandling for pasienter innen rus og psykisk helsevern. Også noe annen sykehusbehandling skal med fra starten, men det er ennå ikke bestemt hvilken eller hvilke. Gradvis skal reformen utvides.

– Det er på tide at de med rusproblemer og psykiske lidelser prioriteres først i den norske helsetjenesten, sier Høie.

Fagmiljøene melder at pasientenes reelle behov som oftest er kontinuerlig oppfølging og behandling over tid. Av den grunn mener Legeforeningen fortsatt at rus og psykiatri er uegnet som første gruppe ut.

I høringsrunden påpekte flere, blant dem Universitetet Nord-Norge, at det knapt er døgnplasser i det private helsetilbudet til disse pasientene, og at det dermed er lite å velge i.

Legeforeningen viste til at det i en årrekke er bygd ned døgnplasser til fordel for dagbehandling og hjemmetjenester.