Dement kronprins venter i kulissene i Saudi-Arabia

Kronprins Salman står først i arverekken i Saudi-Arabia, der kong Abdullah nå er innlagt på sykehus og tilkoblet pustemaskin. Foto: Berit Roald / NTB scanpix.
Kronprins Salman står først i arverekken i Saudi-Arabia, der kong Abdullah nå er innlagt på sykehus og tilkoblet pustemaskin. Foto: Berit Roald / NTB scanpix.
Artikkelen fortsetter under annonsen

Kong Abdullah av Saudi-Arabia er nå tilkoblet pustemaskin, og mye tyder på at en 79 år gammel dement halvbror kommer til å overta tronen.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

Den 90 år gamle kongen ble innlagt på sykehus i romjula. Arverekkefølgen er for så vidt klar, men utfallet er ikke dermed gitt. Informerte kilder mener å vite at det nå pågår en debatt bak de lukkede palassdørene.

Den aldrende kongen har alt overlevd to arveprinser. 82 år gamle kronprins Sultan døde av kreft i 2011, og kronprins Nayef døde året etter, 77 år gammel.

Nå er det kongens 79 år gamle halvbror Salman som står først i arverekken, men heller ikke han er sprek.

Kronprins Salman har slitt med helsen i årevis, hatt minst ett slag, er delvis lammet og i økende grad redusert.

Les også: IS-leder oppfordrer til drap på Saudi-Arabias kongefamilie

Selv om han formelt er forsvarsminister og titt og ofte poserer på offisielle bilder med ledere og besøkende, har det lenge vært jobbet hardt i kulissene for å skjule det faktum at han lider av gryende demens.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Utelukker demokrati

Dersom kronprins Salman skulle bli monark, vil det derfor neppe bli for lang tid. Det vil heller ikke resultere i reformer i det strengt islamske oljelandet.

Salman var guvernør i Riyadh-provinsen i nesten 50 år før han i 2011 ble utnevnt til forsvarsminister og visestatsminister.

Han omtales som diplomatisk og flink til å løse interne feider i kongefamilien, men lekkede dokumenter fra amerikanske diplomater avdekker også en annen side av ham.

Salman har blant annet slått fast at det er uaktuelt å innføre demokrati, og han anklager fiender av Saudi-Arabia for å ha funnet opp begrepet wahabisme, den strengt fundamentalistiske retningen innen sunniislam som i praksis er statsreligion i landet og som har inspirert grupper som al-Qaida.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Halshogging

Det er heller ingenting som tyder på at Saudi-Arabias kvinner vil få flere rettigheter under Salman, som i likhet med tidligere monarker vil la det fryktede religionspolitiet få jakte på dem som bryter landets strenge sharialover.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Han kommer ganske sikkert også til å fortsette med å kaste opposisjonelle i fengsel og videreføre de offentlige henrettelsene, steiningen og piskingen.

Yngre krefter

I et land der kongefamilien teller anslagsvis 15.000 medlemmer, halvparten av dem prinser, burde det ikke være vanskelig å finne yngre krefter til tronen.

Kong Abdullah kan også ha tenkt i de baner da han i fjor utnevnte sin yngste halvbror, 69-åringen Muqrin til visekronprins.

Mer interessant var kongens utnevnelse av nevøen, prins Muhammed bin Nayef, til innenriksminister i november. 56-åringen er sønn av avdøde kronprins Nayef og har steget svært raskt i gradene til Saudi-Arabia å være.

Dersom han klatrer ytterligere vil det trolig føre til protester fra opptil flere onkler, som i likhet med kongen er sønner av landets grunnlegger og første monark Ibn Saud.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Lukker øynene

Mens andre regimer i araberverdenen har falt, har det vært få tegn til uro i Saudi-Arabia de siste årene.

Omverdenen holder alltid et våkent øye med verdens største oljeeksportør, men lukker det når regimet bryter menneskerettighetene på det groveste. En stabil oljeforsyning blir sett på som viktigere, ikke minst i USA som kjøper brorparten av landets oljeproduksjon.

– Det er tre søyler i vårt forhold til Saudi-Arabia og det er oljesikkerhet, stabilitet og terrorbekjempelse. Å presse dem når det gjelder menneskerettigheter og politiske reformer vil ikke være hensiktsmessig, slo James B. Smith fast rett før han gikk av som amerikansk ambassadør i landet i 2013.