Stor tro på norsk-russisk status quo i nord

Med den rette viljen kan Norge og Russland oppnå nærmest hva som helst i nord, mener den russiske polarhelten Artur Tsjilingarov (75).

– Forbindelsene i Arktis, som jeg er tilbøyelig til å kalle unike, bør utvikles videre, sier han til NTB under et besøk i Norge sist uke.

Tsjilingarov er president Vladimir Putins spesialutsending til Arktis og understreker at det ikke er ett spørsmål i nord som ikke lar seg løse gjennom dialog.

Han ble verdenskjent da han i 2007 ledet den russiske ekspedisjonen som plantet en metallkapsel med et russisk flagg på 4.261 meters havdyp under Nordpolen.

Les også: – Norge vil trappe opp i nordområdene

Avviser opprustning

Det norsk-russiske samarbeidet i nord er omfattende, men mange spør seg om gjensidige straffetiltak og økende mistillit mellom Norge og Russland som følge av Ukraina-krisen vil få følger også her. Tsjilingarov avviser dette.

– Det finnes ikke noe grunnlag for konfrontasjon, er hans beskjed.

Russland bruker store summer på militær oppgradering og har økt øvingsaktiviteten kraftig. Men Tsjilingarov avviser at opprettelsen av to «arktiske brigader» er en opprustning:

– Det er ikke helt riktig å snakke om en økning av styrkenærværet. Man setter i stand gamle militære anlegg som forfalt da Sovjetunionen gikk i oppløsning.

– Krevende og alvorlig

Det pågår en prosess for å fastsette grensene i Arktis, og nylig leverte Danmark sitt krav om havområder til FN-kommisjonen som skal avgjøre grensespørsmålene. Det har også Norge og Russland gjort.

Les også: Søreide mener spionskip kan bidra til avspenning

Utenriksminister Børge Brende (H) sier han ikke har sett noen nye signaler fra Russland når det gjelder havretten og folkeretten i nord som følge av Ukraina-krisen.

– Det var helt nødvendig å reagere på Russlands folkerettsbrudd i Ukraina. Vi ønsker likevel å videreføre dagens samarbeid i nord og i Arktisk råd, noe som er i begge lands interesse. Men det skjer mot et bakteppe som er krevende og alvorlig, sier han til NTB.

Brende viser til det konkrete samarbeidet om atomsikkerhet, fiskeriforvaltning og søk og redning.

– Samarbeidet vil kunne styrkes ytterligere hvis Putin og Russland bestemmer seg for å medvirke til en nedtrapping i Ukraina.

– Ikke ønsket

Ap-leder Jonas Gahr Støre gir Tsjilingarov rett i at det ikke er noen uløste spørsmål i Arktis som har et militært svar. Han minner om den norsk-russiske delelinjeavtalen i Barentshavet i 2010:

– Da løste vi et uløst spørsmål som andre steder på kloden kunne utløst konflikt, spenning og mistenksomhet, i tråd med havrettens bokstav.

Støre mener den storpolitiske Ukraina-krisen gjør det enda viktigere med «kreativitet og engasjement for å holde de politiske kanalene åpne» for å løse utestående spørsmål politisk.

– Men der det er menneskelig aktivitet, følger det også både ordensmakt og militærmakt. At militærkomplekset på Kola nå blir modernisert, er ikke bare negativt. Men det er ikke en ønsket utvikling at vi må ruste opp for å holde orden. At vi tenker på vår sikkerhet og stabilitet med NATO i ryggen, vil gjelde også i nord, sier han til NTB.

– Langsiktig

Seniorforsker Arild Moe ved Fridtjof Nansens Institutt tror det samarbeidet som har faste rammer, som for eksempel fiskerisamarbeidet, vil fortsette som før, og at både Russland og Norge ønsker det.

– Men der hvor det kreves ny politisk energi og kanskje penger, vil nok samarbeidet falle litt ned, sier han.

Også professor Julian Cooper ved University of Birmingham tror på fortsatt norsk-russisk samarbeid i Arktis.

– Dette er et langsiktig prosjekt. Det virker for meg helt legitimt for Norge å utvikle et konstruktivt forhold til Russland i Arktis og bevare freden der, sier han.