Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
På Lady Reading Hospital (LHR) i den pakistanske byen må legene og sykepleierne nærmest daglig hjelpe ofre for opprørsangrep.
Når sirenene uler gjennom Peshawar, tar Nasreen Hayat straks på seg sykehushanskene og gjør seg klar for den neste tragedien. Sykepleieren har mareritt iblant. Men etter over ti år ved sykehuset har Hayat stort sett blitt herdet av pasientene som kommer inn med kuler i hodet, avrevne kroppsdeler og andre traumer.
Men denne tirsdagen blir den 45 år gamle moren overmannet av sorg og redsel når hun ble nødt til å behandle barna som ble offer for massakren på den lokale skolen i Peshawar.
– Smerten var ikke til å holde ut, sier Hayat.
Les også: Pakistan begraver sine døde
– Ikke bare for dem som ble rammet av kulene, men også for oss som fjernet dem.
Peshawar nordvest i Pakistan har blitt rammet hardest av terrorangrepene fra de væpnede opprørerne de siste ti årene. I det blodigste Taliban-angrepet i Pakistan noen gang stormet væpnede menn den militærdrevne skolen og skjøt og drepte 132 barn.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenMinst 30 av likene og flere enn 100 sårede ble brakt til LHR – det eneste av sykehusene i den nedslitte byen som har en traume- og rehabiliteringsavdeling.
Sykehuset ble bygget med en donasjon fra kona til en britisk offiser under kolonitiden. Plasseringen midt i byen gjør det lett å nå.
– Det er derfor alle blir brakt hit etter angrepene, forklarer barnekirurgen Mohammad Mamoon, som opererte flere av ofrene fra Army Public School sist tirsdag.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenSelv om det er hverdagskost for Mamoon og hans kolleger å håndtere den ene krisen etter den andre, var denne dagen annerledes.
– Alle løp til akuttmottaket, forteller legen.
Les også: Kronprinsen tente lys for Peshawar-ofrene
Sykehuspersonalet er opplært til å kaste alt de har i hendene for å hjelpe ofre for bombeangrep og skudd i det øyeblikket ambulansen ankommer, forteller Mamoon.
Artikkelen fortsetter under annonsen– Vi følger denne rutinene nesten mekanisk nå, sier den 37 år gamle kirurgen.
Hayat forteller at bjellene ringer på et hostell for sykepleiere som ligger inne i sykehuskomplekse hver gang byen rammes av en bombe.
– Vi vet umiddelbart hvordan vi må reagere. Vi må redde liv, sier Tahira Naz.
Og deres evner til livredning var åpenbar etter terrorangrepet tirsdag. Bare noen få av de mer enn 100 ofrene som kom til sykehuset med skuddskader, døde, ifølge Mamoon.
Blant dem som ble reddet, var 18 år gamle Amir Amin.
– Vi hadde ikke noe håp om at han ville overleve, sier Amins onkel.
Les også: Malala: – Mitt hjerte er knust
18-åringen forteller at han spilte død etter at han ble skutt i mageregionen.
– Jeg lå på gulvet i en time med voldsomme smerter, men jeg beveget ikke på meg. Blod strømmet ut av såret mitt. Opprørerne skjøt meg ikke igjen, for de trodde jeg var død, sier tolvteklassingen.
Artikkelen fortsetter under annonsenSelv om sykehuset makter å redde mange liv, sliter det med å hjelpe pasienter som trenger rehabilitering. Ressursene strekker ikke til.
– Vi trenger flere leger, sykepleiere, utstyr og penger hvis vi skal klare å utnytte alt vi har tilegnet oss gjennom erfaring og innsatsvilje, sier Mamoon.
