PST, politiet og Nasjonal sikkerhetsmyndighet bruker allerede falske basestasjoner. Illustrasjonsfoto: Colourbox.com
Myndigheter vil ikke si hvor ofte de bruker falske basestasjoner
Flere etater bruker falske basestasjoner til å bekjempe kriminalitet, og en lovendring skal gjøre det lettere å overvåke mobiltrafikk. Men ingen vil si hvor ofte slike basestasjoner brukes.
Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Artikkelen fortsetter under annonsen
I januar går høringsfristen ut for den nye loven som skal gi politiet og Politiets sikkerhetstjeneste (PST) mulighet til å bruke falske basestasjoner, skriver Aftenposten i sin serie om falske basestasjoner.
PST, politiet og Nasjonal sikkerhetsmyndighet bruker allerede falske basestasjoner, men politikerne som skal regulere adgangen til overvåking, vet ikke hvor ofte dette skjer. Da Aftenposten ba om å få utlevert statistikk, ble dette avvist med henvisning til mulige skadevirkninger for nasjonal sikkerhet.
– Det er vanskelig å forstå at denne typen statistikk ikke skal offentliggjøres, all den tid vi snakker om et lovlig og allment kjent tiltak, sier SV-nestleder Bård Vegar Solhjell.
Post- og teletilsynet sier statistikken utarbeides på årsbasis og tallet for 2014 blir klart til våren. Tilsynet opplyser at de har fått et «meget begrenset» antall rapporter, selv om både PST, NSM og politiet er pålagt å rapportere.
Advokat og personvernforkjemper Jon Wessel-Aas mener det er uheldig at tallene ikke foreligger før høringen om en ny lov avsluttes 21. januar.
– Det er dessverre et gjentakende problem at det ikke foreligger god statistikk når forskjellige politimetoder skal evalueres, mener Wessel-Aas.
