Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Fri flyt, fri etablering: EØS-avtalens artikkel 40 fastslår at aktører i EU- og EØS-land fritt kan investere i virksomheter i alle land.
Unntak for fisk: Vedlegg XII til artikkel 40 inneholder følgende unntaksbestemmelse:
«Uten hensyn til avtalens Artikkel 40 og bestemmelsene i dette vedlegg kan Norge fortsette å anvende restriksjoner som gjelder den dag avtalen undertegnes, på utenlandske statsborgeres rett til å eie fiskefartøyer.
Restriksjonene skal ikke være til hinder for at utenlandske statsborgere investerer i landbasert fiskeforedling eller i selskaper som bare er indirekte engasjert i fiske. Nasjonale myndigheter skal ha rett til å pålegge selskaper som helt eller delvis er ervervet av utenlandske statsborgere, å avvikle investeringer i fiskefartøyer.»
Det er budskapet i en utredning Stortingets utredningsseksjon har utarbeidet.
Regjeringen har i sin Sundvoldenerklæring varslet endringer i norsk fiskerilovginvning som ifølge utredningen kan få uante følger:
«Dersom Norge endrer deltakerloven og særlig nasjonalitetskravet, så vil vi anta at det kan innebære at vi taper retten til å fastsette nye og endrede krav om utenlandsk eierskap i fremtiden...», heter det.
I morgen får fiskeriminister Elisabeth Aspaker (H) overrakt en utredning som kan føre til nettopp en slik utvikling.
Hovedregelen i deltakerloven er at retten til å eie fiskefartøy er forbeholdt aktive fiskere, bosatt i kystnære strøk i Norge.
Sikringen av det lokale og norske eierskapet til fiskeressursene var en viktig grunn til motstanden mot norsk EU-medlemskap, men kan nå stå i fare.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenIfølge EØS-avtalen er det fritt fram utenlandske aktører å investere i hva man vil over landegrensene. Men når det gjelder fiskefartøy - det vil si Norges fiskeressurser, fikk Norge et unntak.
Det er dette unntaket som ifølge utredningen fra Stortingets utredningsseksjon settes i fare dersom regjeringen gjør som varslet i sin Sundvoldenplattform, åpner for «oppmyking i deltakerloven».
Poenget er at unntaket for fiskeressursene bare gjelder lovverket som gjaldt den gangen EØS-avtalen ble underskrevet, gjør utredningen oppmerksom på.
Les også: Kaster brannfakkel om privatisering av Norges fisk
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenUtredningen regner imidlertid med at det kan la seg gjøre å overføre nasjonalitetskravet til en annen lov, dersom regjeringen ønsker det.
Fiskeriminister Elisabeth Aspaker (H) ønsker imidlertid ikke å svare på spørsmål om regjeringen akter å gjøre noe slikt.
Artikkelen fortsetter under annonsenDermed står det åpent om regjeringen ønsker å myke opp loven på en måte som gjør at utenlandske investorer kan overta eierskapet til norske fiskekvoter, eller ikke.
– Det foreligger ikke noe forslag om å endre loven nå, er alt kommunikasjonssjef Ingrid Dåsnes i Nærings- og fiskeridepartementet vil si på spørsmål om det fra ABC Nyheter.
Forslag kommer imidlertid tirsdag, når det regjeringsoppnevnte Sjømatindustriutvalget overleverer sin innstilling til fiskeriminister Aspaker.
Et stort flertall vil der innstille på at fiskeindustrien skal bli likeverdig som eier i fiskebåter, skriver Klassekampen mandag.
Og industri har utenlandske aktører full adgang til å investere i som følge av EØS-avtalen.
«Det kan tenkes en situasjon der nasjonalitetskravet ønskes videreført, men aktivitetskravet ønskes opphevet.», heter det i stortings-utredningen.
«Spørsmålet er om det vil kunne forrykke balansen i hele den norske argumentasjonen omkring nasjonalitetskravet, utenlandsk eierskap og for fri flyt av kapital.», skriver Stortinget utredningsseksjon.
Les også: Opprør mot Røkke og regjeringen i nord
