Norske kyllingprodusenter får muligheten til å øke antall slaktekyllinger fra 140.000 til 280.000 per år fra og med 1. januar 2015. Illustrasjonsfoto: NTB Scanpix/Ap
Regjeringen vedtar økt kyllingproduksjon
På tross av protester og motstand fra næringen, vedtok regjeringen fredag å doble grensen for konsesjonsfri produksjon av kylling og kalkun.
Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Artikkelen fortsetter under annonsen
Fra nyttår kan norske kylling- og kalkunprodusenter ha opptil 280.000 kyllinger og 60.000 kalkuner på sine bruk per år, mot dagens 140.000 kyllinger og 30.000 kalkuner. Det vedtok regjeringen fredag.
Under høringsperioden var det stor motstand mot forslaget. Det var bare en høringsinstans som ga sin fulle støtte til forslaget fra landbruks- og matminister Sylvi Listhaug (Frp).
Alle andre stilte seg kritiske til endringen.
– Under høringen var tilbakemeldingene ganske entydige imot. Det virker ikke som om regjeringen har hørt på noen av innspillene. Det er vi overrasket over, sier leder i Norsk Fjørfrelag, Jan Arne Broen til Nationen.
Han får støtte av blant andre Norsk Bondelag og Nortura, som gikk ut mot forslaget under høringsperioden.
– Ikke samfunnsøkonomisk gunstig
De er bekymret for at den nye endringen vil føre til et investeringskappløp der produsenter vil bygge større bygninger som kan holde flere kyllinger for å bli konkurransedyktige, mens gamle bygg vil bli forlatt.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsen«Vi tviler på om Departementets forslag samlet sett vil være samfunnsøkonomisk lønnsomt, særlig fordi eksisterende bygningsmasse med lang gjenværende brukstid kan gå ut av bruk som relativt ulønnsomme i en ny struktur med større og færre enheter og bygninger.», skrev Nortura i sin høringsuttalelse.
Les også: Overlege mener Listhaug overser «tikkende antibiotika-bombe»
Vil legge til rette for den enkelte bonde
Ifølge landbruks- og matminister Sylvi Listhaug skal endringen legge til rette for at den enkelte bonde skal få innrette produksjonen slik vedkommende selv ønsker.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsen– Den enkelte må i større grad gis anledning til å drive med det de ønsker, på en måte og i et omfang de mener er riktig for seg, på sin gård og i sin livssituasjon, sier Listhaug i en pressemelding.
Les også: Nortura slår alarm om industriproduksjon av kylling
– Naturlig utvikling
Kjøtt- og fjørfebransjens landsforbund (KFL) ga sin fulle støtte til forslaget under høringsperioden, og er glad for vedtaket.
Artikkelen fortsetter under annonsenAdministrerende direktør, Bjørn-Ole Juul-Hansen påpeker at dagens tak på 140.000 kyllinger i året ikke tilsvarer mer enn et halvt årsverk i sysselsetting. Han mener det er et godt argument for den økningen regjeringen nå har vedtatt.
– Det er et ledd i den naturlige utviklingen av industrien å kunne ha hele sin arbeidsdag i kyllinghuset, har Juul-Hansen tidligere sagt til ABC Nyheter.
Les også: Støtter Sylvi Listhaugs forslag om å doble kyllingflokkene
Fikk støtte fra Venstre
Regjeringen har hentet støtte fra Venstre for å gjennomføre forskriftsendringen. KrF har imidlertid gitt uttrykk for at de frykter dette vil gå ut over dyrenes velferd.
— Vi er ikke motstandere av å øke grensene for kyllingproduksjon, men mener nok at Venstre og regjeringspartiene her har tatt for mye Møllers tran, sa KrFs landbrukspolitiske talsperson Line Henriette Hjemdal da forslaget ble lansert i mai, ifølge Finnmark Dagblad.