Den sjeldne planten svartkurle er blant de Miljødirektoratet nå vil verne. Foto: Klaus Helgert
Redningsplan for svartkurle og jærtistel
Miljødirektoratet foreslår nye særskilte redningsplaner for fem av Norges mest sjeldne og truede plantearter – jærtistel, trøndertorvmose, skredmjelt, svartkurle og dvergålegress.
Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Artikkelen fortsetter under annonsen
Prioriterte planter
* Miljødirektoratet foreslår at fem sjeldne og truede norske planter skal få status som prioriterte arter etter naturmangfoldsloven.
* Dvergålegress finnes i kommunene Råde og Moss (usikker) i Østfold, Sande (usikker), Re (usikker), Tønsberg og Larvik i Vestfold, Sola og Tysvær i Rogaland og Stord og Kvam i Hordaland.
* Jærtistel er bare påvist i Hå kommune i Rogaland.
* Trøndertorvmose finnes i Fosnes, Grong, Høylandet, Overhalla og Snåsa i Nord-Trøndelag.
* Skredmjelt finnes bare i Hjelmeland kommune i Rogaland.
* Svartkurle finnes i Os, Tolga og Tynset i Hedmark, Sør-Fron i Oppland, Oppdal, Røros og Holtålen (usikker) i Sør-Trøndelag og Nordreisa i Troms.
* Tidligere har følgende åtte arter fått status som prioriterte arter: Fugleartene dverggås og svarthalespove, insektene elvesandjeger, eremitt og klippeblåvinge og plantene dragehode, honningblom og rød skogfrue.
Kilde: Miljødirektoratet
(©NTB)
Forslaget går ut på å gi disse artene status som prioriterte arter etter naturmangfoldsloven.
Dette innebærer strengt vern av artene og deres leveområder, planer for å hindre utryddelse og mulighet til å søke økonomiske tilskudd til skjøtselstiltak.
Tidligere har åtte arter – to fugler, tre insekter og tre planter – fått status som prioriterte arter.
Tiltakene for å verne den ene av disse, svarthalespove, har ført til betydelige konflikter i jordbruksområder på Jæren.
Omstridt forslag
Miljødirektoratets forslag om fem nye prioriterte arter er nylig sendt til Klima- og miljødepartementet (KLD). Høringsuttalelser som allerede er innhentet, viser at forslaget er omstridt.
Norges Bondelag hevder at ordningen med prioriterte arter er en form for «snikinnføring av vern uten erstatning til grunneierne». Bondelaget viser spesielt til de følger prioriteringen av svarthalespove har fått for jordbruksdriften hos berørte grunneiere på Jæren.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenLandbruks- og matdepartementet (LMD) viser også til erfaringene med svarthalespoven og hevder at det ikke bør utpekes nye prioriterte arter før det er ryddet opp i denne konflikten.
Nye prioriterte arter bør etter dette departementets mening ikke utpekes før praktiseringen av naturmangfoldsloven er gjennomgått, slik det ble varslet i regjeringsplattformen.
Truet av utryddelse
Miljødirektoratet får støtte for sitt forslag fra flere faglige organisasjoner. Norsk Biologisk Forening (NBF) fastslår at alle de fem foreslåtte artene er svært sjeldne og at de trues av utryddelse i Norge.
Ved å få status som prioriterte arter, vil de få en ekstra beskyttelse og bli gjenstand for målrettet skjøtsel, påpeker NBF.
Miljødirektoratet har lagt større vekt på disse argumentene enn på motforestillingene fra høringsinstanser som LMD og Bondelaget.
Dersom Klima- og miljødepartementet og regjeringen slutter seg til Miljødirektoratets forslag, vil endelig vedtak bli fattet i form av forskrifter fastsatt av Kongen i statsråd. (©NTB)
