Rekordstort EU-nei i befolkningen

Bare 16,8 prosent er for medlemskap, mens 9,2 prosent svarer «vet ikke» på spørsmål om man er for eller imot at Norge blir medlem av EU, skriver Nationen.

Under folkeavstemningen i 1994 var det 52,2 prosent som svarte nei, og i den første avstemningen i 1972 var nei-flertallet på 53,5 prosent.

Meningsmålingen er utført av Sentio for avisene Nationen og Klassekampen. Sentio må gå tilbake til 2005 for å finne et ja-flertall på sine EU-målinger.

Hvis trenden holder seg i et halvt år til, vil det ha vært nei-flertall i befolkningen i ti sammenhengende år.

Les også: Dag Seierstad: – Dere vil bli sjokkert over hva ja-siden sa

Flertall på Stortinget

Dette står i sterk kontrast til Stortinget, der det fremdeles er et flertall blant våre folkevalgte politikere for et EU-medlemskap.

Men politikerne går stille i dørene når det gjelder temaet. Både statsminister Erna Solberg (H) og Aps partileder Jonas Gahr Støre har sagt at spørsmålet om norsk medlemskap i EU for tiden er «uaktuelt».

Senterpartiets tidligere partileder Anne Enger – som fikk tilnavnet «EU-dronningen» under kampen mot norsk EU-medlemskap i 1994 – er ikke i tvil om at den store politiske mobiliseringen man var vitne til for 20 år siden har fått store konsekvenser for norsk politikk.

Les også: EU-skeptikere kapret enda et sete i Parlamentet

Fikk konsekvenser

– Det viktigste er at Norge ikke gikk inn i EU. Men alliansen som oppsto har også fått konsekvenser. Den rødgrønne regjeringen er et eksempel på hvordan man klarte å bygge over noen skiller som hadde eksistert lenge, sier hun til Klassekampen.

Organisasjonen Nei til EU feirer 20-årsjubileet på behørig vis og avholder sitt landsmøte i helgen.

Avtroppende leder i Nei til EU, Heming Olaussen, skriver i en kronikk i Aftenposten at organisasjonen fremover må jobbe for å få en folkeavstemning om EØS-medlemskap.

Olaussen mener man må erstatte den nåværende EØS-avtalen med en tosidig fornyet handelsavtale med EU.