Kjøtt- og fjørfebransjens Landsforbund om kyllingstriden:Støtter Sylvi Listhaugs ønske om å doble kyllingflokkene

VIL DOBLE KYLLINGPRODUSENTENE: Administrerende direktør Bjørn-Ole Juul-Hansen mener en bonde må lov til å ha så mange kyllinger at det blir full sysselsetting for en person. Foto: KLF.
VIL DOBLE KYLLINGPRODUSENTENE: Administrerende direktør Bjørn-Ole Juul-Hansen mener en bonde må lov til å ha så mange kyllinger at det blir full sysselsetting for en person. Foto: KLF.
Artikkelen fortsetter under annonsen

– Det er viktig å få øke kyllingproduksjonen på et gårdsbruk. Dobling av maksgrensa for antall kyllinger øker slett ikke smittefaren.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen
KLF og Nortura

Kjøtt- og fjørfebransjens Landsforbund (KLF) er bransjeorganisasjon for den delen av kjøttindustrien som ikke er eid av bøndene. Deres medlemmer tar imot ca. 1/4 av kyllingproduksjonen i landet.

Kilde: KLF

Nortura er landets største kjøttindustri, eid av bøndene som leverer til dette samvirkeselskapet.

Det sier administrerende direktør Bjørn-Ole Juul-Hansen i Kjøtt- og fjørfebransjens Landsforbund (KLF) til ABC Nyheter.

Bransjeorganisasjonen KLF er eneste høringsinstans som gir full støtte til landbruks- og matminister Sylvi Listhaugs (Frp) planer om å doble den tillatte grensa for antall kylling og kalkun på ett bruk.

Tirsdag slo den dominerende aktøren Nortura alarm over et utspillet fra landbruks- og matministeren om å doble grensa for antall kyllinger fra 140.000 til 280.000 i året fra og med nyttår.

Direktør Gunnar Dalen i Nortura slo fast at det vil øke smittepresset, føre til investeringskappløp som vil gi store økonomiske tap og bidra til å gi dagligvarekjeder og kjøttindustrien eierskap også til bondens råvareproduksjon - såkalt «vertikal integrering» i verdikjeden.

Juul-Hansen avviser at det er noen risiko og gir full støtte til Listhaugs nye forskrift.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Les også: Nortura slår alarm om industri-produksjon av kylling

– Naturlig med en arbeidsdag

Bjørn-Ole Juul-Hansen påpeker at dagens tak på 140.000 kyllinger i året ikke tilsvarer mer enn et halvt årsverk i sysselsetting.

– I norsk landbrukspolitikk har man fra gamle dager av tenkt at kylling er en tilleggsnæring. Nå er det en voldsom spesialisering i norsk landbruk som krever store ressurser, sier han og påpeker at det også gjelder kylling- og kalkunproduksjon.

– Kyllingproduksjonen ble tidlig høyteknologisk. Kyllinghus har vært datastyrt og – overvåket. Bommer du på temperatur eller vanning et par timer, går det skeis, forteller Juul-Hansen.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

– Det er et ledd i den naturlige utviklingen å kunne ha hele sin arbeidsdag i kyllinghuset. Det er et godt argument for det Listhaug går inn for, sier Juul-Hansen.

– Da er vi feige

Norturas argument om at muligheten til å doble antall kyllinger kan drukne markedet og føre til overinvesteringer i nye bygg, har Juul-Hansen ingen tro på.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Det handler om at hele verdikjeden må styre produksjonen. Tør vi ikke ta den styringa, kan man ikke skylde på andre. Da er vi feige, framholder KLF-sjefen.

Avviser mer smittepress

Nortura skriver i sin høringsuttalelse at det er bred enighet om at økt flokkstørrelse kan øke smittefaren i flokken, og at konsekvensene av smitte blir større i store flokker enn i små.

– Er dere enige i det?

– Nei. Snakker vi om helt andre flokkstørrelser enn det vi gjør her, er det riktig. Innen de grensene det er snakk om i den nye forskriften, er det ikke belegg for påstanden om økt smittepress, svarer KLF-direktøren.

– I mange tilfeller blir ikke flokkstørrelsene større fordi noen beholder det gamle kyllinghuset og bygger et nytt ved siden av.

Vertikalt er vikarierende

Nortura-direktør Gunnar Dalen er bekymret for en utvikling der bondens eierskap til produksjon av råvarer, i dette tilfellet kylling, blir erstattet av at kjøttindustrien eller dagligvarekjeder overtar hele verdikjeden.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Ser KLF noe negativt i en slik vertikal integrering?

– Ingen som ønsker eie tvers i gjennom hele regla. Dette er vi uansett særdeles fjernt fra med en grense på 280.000 kylling. Det er et vikarierende argument, svarer Juul-Hansen.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– KLF er ikke tilhengere av at det skal eies gjennom hele verdikjeden. Men vi er tilhengere av et godt og sterkt samarbeid hele veien gjennom. For det får ned kostnadene. Det kommer forbrukeren og bonden til gode, sier han.

Avviser årsverk som argument

– Hva er galt med en kyllingproduksjon som gir full sysselsetting for én person, direktør Gunnar Dalen i Nortura?

– Loven er utgangspunktet for denne forskriften. Loven og forarbeidene har vært veldig tydelige på at kylling- og kalkunproduksjonene skal inngå som støtteproduksjon for annen jordbruksproduksjon, svarer han.

– Når en skal drøfte grenser, er ikke årsverksbegrepet alene særlig egnet. Vi må heller legger mer vekt på hvor stort omfang det må være for å ha en bærekraftig økonomi, mener Dalen.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Du advarer om et investeringskappløp som fører til for mange kyllinghus, slik at noen av dem blir stående tomme når det blir lov med dobbelt så mange kyllinger. Kan ikke Nortura regulere sine leverandører?

– Selvfølgelig kan vi regulere våre leverandører. Men ministerens hensikt er jo å senke kostnadene i produksjonen og deretter prisene til forbruker. For å gjennomføre det, så må det investeres i flere eller større bygninger. Det vil kreve nye penger, mens gamle enheter går ut, sier Gunnar Dalen.