Eriksson vil heve aldersgrensa til 75 år

– Vi blir stadig flere eldre, og stadig flere eldre har god helse. Flere av dem ønsker å delta i arbeidslivet. Samtidig trenger vi mer arbeidskraft. Da er dette fornuftig, sier arbeids- og sosialminister Robert Eriksson til NTB.

– De som har lyst til å delta, skal få delta, oppsummerer han.

Men både arbeidstakerorganisasjonene LO og Unio og Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO) går imot forslaget. I stedet for å heve dagens aldersgrense på 70 år, ønsker de flere tiltak for å beholde folk i 60-årene i arbeidslivet.

– Eriksson har gått ut med en brannfakkel, der han vet at både arbeidsgiversiden og arbeidstakersiden står sterkt imot ham, sier LO-lederen.

Eriksson tror på flertall

– Saken skal behandles i Stortinget, og vi må gjøre en jobb mot dem som sitter der. Vi er ikke ferdige med saken, sier LO-leder Gerd Kristiansen til NRK.

Eriksson tror imidlertid at regjeringen har støttepartiene KrF og Venstre med seg når saken skal fram for Stortinget.

– Vi skal legge dette fram før jul. Jeg registrerer at både Venstre og KrF i sine programmer har sagt at de vil øke aldersgrensen. Det har de også sagt i opposisjon. Jeg har ikke mottatt noen signaler på at de har endret politikk på dette området, sier Eriksson.

Han sier det ikke er noen motsetning mellom å heve dagens aldersgrense og å iverksette tiltak for å få arbeidstakere i 60-årene til å fortsette i arbeidslivet.

– Jeg setter meg ned når som helst med LO, NHO og de øvrige aktørene for å diskutere hvordan vi kan få flere mellom 62 og 67 til å delta lengre i arbeidslivet. Det er ikke noe argument for å ha regler som pælmer folk ut av arbeidslivet når de blir 67, sier statsråden til NTB.

Heves først til 72

Eriksson kom med nyheten i et møte i arbeids- og pensjonspolitisk råd tirsdag. Der kunngjorde han at aldersgrensen i første omgang skal settes opp til 72 år. Deretter vil regjeringen sammen med partene i arbeidslivet diskutere innretning og premisser for en senere økning til 75 år.

De såkalte bedriftsinterne aldersgrensene heves fra 67 til 70 år. Bakgrunnen for at dette gjøres i to omganger er blant annet velferdsytelsene som seniorer i arbeidslivet har rett til, blant annet sykepenger og pensjon.

Pensjonsalderen på 67 år blir stående. Det samme gjør aldersgrensen som enkelte ansatte i politiet, rettsvesenet, brann- og redningsetaten og helsevesenet har.

Allerede i regjeringsplattformen klargjorde Høyre og Fremskrittspartiet at alle lovbestemte aldersgrenser i arbeidslivet skulle gjennomgås, med sikte på å legge til rette for at eldre arbeidstakere kan jobbe lenger.

Delt syn

Statens seniorråd er blant dem som har uttalt seg positivt om regjeringens forslag.

– Vi både kan og vil arbeide lenger, sier rådets leder Wenche Frogn Sellæg.

– Endringen gjør det mulig for dem som nærmer seg pensjonsalderen etter dagens regler, å forhandle med arbeidsgiveren om å fortsette, framholder hun.

Også fagforeningen Akademikerne roser forslaget. De mener alder i seg selv ikke bør være grunn til oppsigelse. Begge organisasjonene vil helst ikke ha noen øvre aldersgrense i det hele tatt.