Breene smelter raskt

Hele 33 av 38 breer er blitt mindre i løpet av 2014, ifølge en ny rapport fra Norges Vassdrags- og Energidirektoratet (NVE). Hovedårsaken er den uvanlig varme sommeren.

Den raske smeltingen har pågått i alle fall siden årtusenskiftet, og gjennomsnittlig tilbakegang for 24 av breene siden da er 270 meter.

– Tallenes tale er klar. Det ser ut som det skjedde en endring i klimasystemet rundt år 2000, og siden da har de aller fleste breene gått ganske kraftig tilbake, sier Atle Nesje, professor i geologi ved Universitetet i Bergen.

Varmere sommervær er den viktigste årsaken til smeltingen i hele denne perioden, ifølge Nesje. Snøfallet om vinteren har holdt seg ganske normalt og har dermed ikke kompensert for sommervarmen.

Les også: - Umulig å stanse issmelting i Vest-Antarktis

Global oppvarming

Temperaturøkningen skyldes i hovedsak menneskeskapt global oppvarming, ifølge Nesje. Selv om naturlige variasjoner også spiller inn, ser det ut til at den menneskeskapte påvirkningen på klimaet gradvis er blitt viktigere.

Isbreer minker nesten over hele kloden, og den gjennomsnittlige smeltingen globalt er enda kraftigere enn i Norge.

– Endringen rundt årtusenskiftet ser vi også globalt, sier Nesje, som er tilknyttet Bjerknessenteret for klimaforskning.

Les også: Fjoråret var igjen et av de varmeste

Han mener de krympende breene er en av de tydeligste konsekvensene av den globale oppvarmingen så langt.

– Bevisene er så tydelige, og de kan ikke bortforklares. Mange breer har krympet med flere titalls meter i året de siste 15 årene, sier han.

Pilspisser fra steinalderen

I Norge har Bødalsbreen i Stryn blitt 230 meter kortere de siste to årene, ifølge NVE. I samme periode har Gråfjellsbrea ved Folgefonna gått tilbake med 120 meter.

Også på 1930- og 1940-tallet krympet isbreene, den gang som følge av naturlige variasjoner i klimaet. Men de trakk seg ikke like langt tilbake da.

– Ved kanten av breene har vi funnet en del organisk materiale, som mose og reinsdyrgevir. Dateringer av dem tyder på at breene ikke har vært like små som nå på 2000 år, sier Nesje.

De minkende breene har skapt gode forhold for arkeologer, og de siste årene er det gjort en lang rekke viktige funn. Flere tusen år gamle klesplagg og pilspisser fra steinalderen har dukket opp etter hvert som isen og snøen har smeltet.

Prognosene for klimaendringene de neste tiårene tyder på at bresmeltingen vil fortsette.

– Vi forventer mer snø i fjellet, men ikke nok til at det kan kompensere for økende temperaturer, sier Nesje.

Noen av de aller minste breene er allerede borte, og flere småbreer kan forsvinne i løpet av de neste 30 årene hvis utviklingen fortsetter som forventet.