Mer terror og økt fare for krig i verden

500 millioner mennesker lever nå i krig eller land med fare for konflikt, viser en ny rapport. Foto: Reuters / NTB scanpix
500 millioner mennesker lever nå i krig eller land med fare for konflikt, viser en ny rapport. Foto: Reuters / NTB scanpix
Artikkelen fortsetter under annonsen

Faren for krig og terror øker kraftig, men religion spiller en mindre rolle enn kanskje mange tror, viser tre nye rapporter.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

Nærmere 18.000 mennesker ble drept i terroraksjoner i fjor, og det var en økning på over 60 prosent fra året før, viser en fersk rapport fra Institute for Economics & Peace (IEP).

Over 80 prosent av terroraksjonene fant sted i fem land. Irak toppet lista med en økning i antall drepte i terroraksjoner på hele 164 prosent fra året før. De øvrige fire landene var Afghanistan, Syria, Pakistan og Nigeria.

Les også: Israel varsler streng reaksjon etter synagoge-drapene

Få selvmordsaksjoner

Antallet terroraksjoner i resten av verden økte også med over 50 prosent i fjor, og hele 60 land opplevde terroraksjoner som resulterte i tap av menneskeliv i 2013. Bare 5 prosent av terrorangrepene var selvmordsaksjoner.

Fire grupper sto bak 66 prosent av alle terroraksjoner; al-Qaida, Taliban, Boko Haram og Den islamske staten i Syria og Levanten (ISIL), som siden har skiftet navn til Den islamske staten (IS).

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Selv om terroraksjoner får store oppslag i mediene, er faren for å bli drept på annet vis 40 ganger så høy i verden som helhet. I USA er faren 64 ganger så høy, mens den i Storbritannia er hele 188 ganger så høy, konstaterer IEP.

Les også: – De slåss for ressurser, ikke religion

Klar sammenheng

Terrorisme vokser heller ikke fram av ingenting, understreker IEPs leder Steve Killelea, som mener at mange land til en viss grad har seg selv å takke for at de rammes.

Risikoen for terroraksjoner er klart størst i land der staten selv utøver vold mot befolkningen i form av utenomrettslige henrettelser, der det hersker rettsløshet og der folkegrupper utsettes for overgrep.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Etter å ha analysert en rekke faktorer konkluderer IEP med at faren for terroraksjoner nå er økende i 13 land; Angola, Bangladesh, Burundi, Den sentralafrikanske republikk, Elfenbenskysten, Etiopia, Iran, Israel, Mali, Mexico, Myanmar, Sri Lanka og Uganda.

Artikkelen fortsetter under annonsen

ABC Nyheter besøkte nylig borgerkrigsherjede Den sentralafrikanske republikk. Les: 20.000-30.000 mennesker bor ved rullebanen i Bangui

Mindre fredelig

Samtidig med at terrorfaren øker, har verden blitt et mindre fredelige sted de siste sju årene, viser en annen rapport fra IEP.

111 av de 162 landene som er analysert er mindre fredelige i dag enn i 2008, mens det har gått riktig vei i 51 land.

500 millioner mennesker lever i dag i land med fare for uro og konflikt, og av disse lever 200 millioner under fattigdomsgrensa.

Land i faresonen

Island topper lista over verdens mest fredelige land, mens Syria, Afghanistan og Sør-Sudan havner nederst som verdens minst fredelige land.

Trenden er ellers at det blir stadig færre kriger og konflikter mellom stater, mens flere land opplever indre uro, konflikter og borgerkrig.

Med unntak av landene der det nå er åpen konflikt, er faren for ufred aller størst i Zambia, Haiti, Argentina, Tsjad, Bosnia, Nepal, Burundi, Georgia, Liberia og Qatar, advarer IEP.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Årsaker

En tredje rapport fra tankesmia viser at økonomiske ulikheter, mangel på politisk stabilitet og korrupsjon oftere er hovedårsak til konflikter enn religiøse motsetninger.

Av de 35 væpnede konfliktene som pågikk i fjor, kunne bare fem tilskrives religiøse motsetninger alene, selv om det rett nok var en medvirkende faktor i ytterligere 16 konflikter.

Hovedårsak til to av tre konflikter var derimot opposisjon mot regjeringen eller et økonomisk, ideologisk, politisk eller sosialt system, konkluderer IEP.