Derfor er menn mer kriminelle

Derfor er menn mer kriminelle
Derfor er menn mer kriminelle
Artikkelen fortsetter under annonsen

Kriminalitet er et av de mest mannsdominerte områdene i samfunnet. – Et likestillingsproblem, sier forsker.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

Hvis du er på mobil, vil du kunne se grafikken bedre her.

De som siktes for lovbrudd og de som dømmes til fengsel er hovedsakelig menn og unge gutter. Kvinner har kun utgjort rundt ti prosent av de registrerte lovbryterne og fem prosent av fengselsbefolkningen i flere tiår.

Dette er et undervurdert likestillingsproblem, ifølge en forsker ABC Nyheter har snakket med. Som grafikken over viser går den samme tendensen igjen på absolutt alle kriminalstatistikker. Menn er ikke bare litt overrepresentert, eller overrepresentert enkelte år:

  • Av alle siktede for lovbrudd i 2013 var 84 prosent menn. (SSB: «Etterforskede lovbrudd, 2013»)
  • Blant dem som satt i fengsel 1. januar 2012, var 94 prosent menn, som er noenlunde den samme andelen som i de foregående ti årene. (SSB: «Fengslinger, 2012»)
  • Samlet sett står menn bak over 80 prosent av alle tilfeller av vold og trusler. (SSB: «Utsatthet og uro for lovbrudd, levekårsundersøkelsen, 2012»)
  • Nesten ti prosent av den mannlige befolkningen i Norge som er over den kriminelle lavalder, ble i 2012 registrert som straffet for ett eller flere lovbrudd. Den tilsvarende andelen for kvinner var noe over 3 prosent. (SSB: «Straffereaksjoner, 2012»)

– At menn er overrepresentert på alle kriminalstatistikker er ikke bare noe vi ser i Norge. Den samme tendensen finner man på tvers av geografi og historie, sier kriminolog Vibeke K. Ottesen til ABC Nyheter.

Hun mener hovedforklaringen på den store forskjellen mellom menn og kvinner er å finne i evolusjonen. Menn som gruppe er ifølge forskeren selektert til å ta større risiko.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

– Når vi finner kjønnsforskjeller i adferd på tvers av ulike kulturer kan den umulig være kun kulturskapt, men må ha en evolusjonær bakgrunn. Kultur kan likevel legge til rette for, hindre eller forebygge kriminalitet, sier Ottesen.

– Menn er mer utsatt

Gutter og menn topper ikke bare alle kriminalstatistikker, de topper også alle elendighetsstatistikker generelt, forklarer førsteamanuensis ved Politihøgskolen Nina Jon.

– Eksempler er frafall i utdanning, frafall i arbeidsmarkedet, hvem som havner på permanent uføretrygd, unge mottakere av sosialhjelp og hjemløshetsstatistikker. Gutter og menn er mer sosialt utsatte enn kvinner, sier Jon til ABC Nyheter.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Som Ottesen er hun kriminolog, men har en mer kulturelt orientert tilnærming til fagfeltet.

– Det kan godt hende Ottesen har rett i at seleksjonen har gitt en tendens til at menn tar risiko, men min tilnærming handler mer om hva vi kulturelt definerer som maskulinitet, hvordan vi oppdrar menn, og samfunnets krav til maskulinitet, sier Jon.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Politiets teknikere arbeider på stedet der to kvinner ble skutt i Lindesnes 2. november. En 55 år gammel mann er siktet for drapsforsøk og varetektsfengslet for fire uker. Foto: Tor Erik Schrøder (NTB scanpix)Politiets teknikere arbeider på stedet der to kvinner ble skutt i Lindesnes 2. november. En 55 år gammel mann er siktet for drapsforsøk og varetektsfengslet for fire uker. Foto: Tor Erik Schrøder (NTB scanpix)

– Vi har også som kultur fremdyrket risikovillighet hos menn. Gutter og menn kan få høre at de er «pinglete» hvis de ikke tør, sier Jon.

Les også: – Mødre står bak betydelig andel vold

– Får ikke nok hjelp

Kriminologen viser til at menn tilbys lite hjelp i krisesituasjoner, noe hun mener handler om samfunnets syn på menn.

– «Kvinner er ofre, menn er tapere» har den danske mannsforskeren Hans Bonde formulert det, sier Jon.

For å illustrere dette, trekker hun frem forskning på unge menn som har vært utsatt for vold på byen. Den volden flest menn opplever, er vold på offentlig sted fra helt eller delvis ukjente gjerningspersoner kveldstid og i helgene.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Studier viser at ofrene blir sendt til eller oppsøker legevakta der de blir plastret sammen, men siden sendt hjem uten noen videre oppfølging, sier Jon.

I en studie av ofre for slik vold fra 2007, fant man at 33 prosent av utvalget hadde fått en posttraumatisk stresslidelse etter voldsepisoden. 44 prosent viste symptomer på angst og depresjon like etter voldshendelsen. Søvnproblemer, mareritt, spenning, irritasjon og isolasjon var andre vanlige reaksjoner.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Les også: Gutter og jenter er like omsorgsfulle

– Et likestillingsproblem

– På toppen av det hele tør de ikke snakke om det, og aksepteres ikke som ofre siden den kulturelle beskjeden er at «dette er en del av det man må tåle», sier Jon og fortsetter:

– Man forventes som gutt både å gi, og tåle å få, juling «hvis det trengs». Da er det heller ikke rart at en del gutter og menn tyr til vold i pressede situasjoner.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Dette er bare en av mange slike myter og forestillinger, mener kriminologen.

– Selv om likestillings-Norge har endret vår forståelse av maskulinitet og mannsroller, er det uendelig langt igjen i arbeidet med å løfte mannen ut av kjønnsrollene.

Bredtveit kvinnefengsel i bydel Bjerke i Oslo har en kapasitet på 45 plasser pluss 19 plasser ved avdeling Østensjø. I januar 2012 var det 255 kvinner i norske fengsel, av totalt 4052 innsatte. Foto: Chell Hill (Wikimedia Commons)Bredtveit kvinnefengsel i bydel Bjerke i Oslo har en kapasitet på 45 plasser pluss 19 plasser ved avdeling Østensjø. I januar 2012 var det 255 kvinner i norske fengsel, av totalt 4052 innsatte. Foto: Chell Hill (Wikimedia Commons)

– Likestillingskampen har i stor grad vært kvinnekamp. Vi er ikke gode nok til å se at også menn kan være ofre, og kriminalitet kan også ses som et likestillingsproblem, sier førsteamanuensis ved Politihøgskolen Nina Jon.

Les også: Advarer mot kjønnsdelt oppdragelse

– Ikke reell økning av kvinnelige kriminelle

Kvinner utgjør under 20 prosent av dem som siktes for lovbrudd. Men visse lovbrudd er mer «typisk» for kvinner, særlig når det gjelder vinningskriminalitet, som simpelt tyveri og naskeri. Særlig unge jenter dominerer. Også når det gjelder dokumentfalsk, underslag og bedrageri samt bruk av narkotika er andelen kvinnelige siktede høyere enn for andre typer lovbrudd, ifølge SSB-tall fra 2012.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

– Kvinner har vært evolusjonært selektert for å unngå fysisk fare i større grad enn menn, fordi de går ni måneder gravide. Etter graviditeten skal de amme. Det har ikke vært en like sterk evolusjonær seleksjonsprosess for at menn må overleve etter barnets fødsel for reproduktiv suksess, sier Ottesen.

Ottesen mener det ikke behøver å være et motsetningsforhold mellom forklaringer som ser på «natur» og de som legger mer vekt på «kultur».

– Men at kultur skal kunne fjerne kjønnsforskjellen i risikoatferd og kriminell adferd har jeg liten tro på. I Storbritannia så man en økning av kvinners andel i kriminell aktivitet på 80-90-tallet, forteller Ottesen.

Særlig unge menn er sterkt overrepresentert på kriminalstatistikken, selv om man ser tendenser til endring i denne gruppen. Illustrasjonsfoto: Sara Johannessen (NTB scanpix)Særlig unge menn er sterkt overrepresentert på kriminalstatistikken, selv om man ser tendenser til endring i denne gruppen. Illustrasjonsfoto: Sara Johannessen (NTB scanpix)

Artikkelen fortsetter under annonsen

Også i Norge ser man en slik tendens: «Kvinneinnslaget har økt noe de senere årene. I 1990 utgjorde kvinner 12 prosent av de siktede i straffesaker. I 2000 hadde tallet økt til 16 prosent, og der ligger det også i 2005», heter det i Stortingsmeldingen «Om menn, mannsroller og likestilling» som kom i 2009.

– Det man fant i Storbritannia var at tallene skyldtes endring i registreringspraksis og politiets reaksjoner mot kvinner. På 50-tallet og tidligere ville man kanskje ikke reagert, eller reagert med psykiatri, ved visse typer kriminell adferd hos kvinner. Med økt likestilling har man gått bort fra en sykeliggjøring av kvinners kriminelle handlinger, sier forskeren.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Les også: Kan ta 81 år før vi har likestilling globalt

– Kjønnsforskjeller fra barnehagen

Ottesen forklarer at man allerede fra barn har utviklet de motoriske evnene til å kunne slå og sparke, ser kjønnsforskjeller i voldelig adferd.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– På tross av at man i barnehagen ber guttene innstendig om ikke å slåss, er det dem som gjør det i størst grad. Man ser en kjønnsforskjell, som øker med alderen.

– Kultur kan gjøre forsøk på å dempe eller oppmuntre slik adferd, men det er en såpass sterk evolusjonær historie som har formet kjønnene forskjellig, når det kommer til volds- og risikoatferd, at det ikke er tenkelig at vi vil fjerne denne kjønnsforskjellen. Det betyr ikke at vi som samfunn, ikke skal reagere på menns vold.

Ottesen trekker frem ekstremsport som eksempel på en annen risikoaktivitet der menn er i klart flertall blant utøverne.

– Menn har vært selektert til å være i konkurranse med hverandre om kvinner, og være den som forsørger familien. Når det kommer til farlig jakt med store bytter og krig er det aktiviteter menn driver med i de samfunn vi kjenner historisk.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Men kan man argumentere for at dette bør ses som en formildende omstendighet i en rettssak, av typen «jeg er mann og selektert for slik atferd»?

– Man har aldri brukt læring og kultur som formildende omstendighet i rettsvesenet, så lenge dette har blitt forstått som årsaker til kriminell og voldelig atferd. Det trenger da ikke være slik at forklaringsmodeller som integrerer kunnskap om vår biologi, vil føre til formildende dommer, svarer Ottesen.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Ungdomskriminelle er blitt tapere

«Ungdom, og da spesielt unge menn, har alltid vært overrepresentert i kriminalstatistikken. 75 prosent av alle som blir siktet for lovbrudd i alderen 15–17 år, og 85 prosent av alle som blir siktet i alderen 18–20 år, er gutter», heter det i stortingsmeldingen om mannsrollen. Førsteamanuensis ved Politihøgskolen Nina Jon har blant annet studert denne gruppen lovbrytere.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Sammenhengen mellom gutter og kriminalitet blir ofte oversett fordi vi snakker om det i kjønnsnøytrale termer som «ungdomskriminalitet». Jeg har skrevet om det jeg kaller «cowboymaskulinitet». Kriminelle gutter har alltid betraktet seg selv, og blitt betraktet, som tøffe og macho, sier Jon.

– Det handler i all hovedsak om marginaliserte gutter som ikke har så mye annet å trekke på, som ikke får til skolen og ikke har store ressurser. De spiller på det eneste de har, seg selv og kroppen sin.

Bildet av ungdomskriminaliteten er imidlertid i sterk endring. På begynnelsen av 1980-tallet var hele 84 prosent av alle straffereaksjonene gitt til personer under 30 år, mens den tilsvarende andelen i 2007 var sunket til 58 prosent. Spesielt reaksjoner ilagt unge under myndighetsalder har blitt færre, ifølge SSBs hefte «Kriminalitet og rettsvesen 2009».

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Ungdom har aldri «vært bedre» enn i dag. «Den ungdomskriminelle» var sjef i skolegården for noen år tilbake, men er nå en taper. Denne typen maskulinitet har utspilt sin rolle, bortsett fra blant de mest marginaliserte, sier Jon.

– Kan ikke unnslippe naturen

Det holder likevel ikke å kun se på spørsmål som ungdomskriminalitet i et kulturelt og strukturelt perspektiv, mener Ottesen.

– Man kan forutsi både kjønns- og aldersmønstre for kriminell adferd ved hjelp av et evolusjonært perspektiv. Risikoadferd, kriminell adferd og det som utsetter en for fysisk fare er noe som ligger mer i menns, særlig unge menns, natur.