Ny bok navngir over 1.000 nordmenn i Gestapo-tjeneste

Mange av dem som omtales i boken karakteriseres som krigsforbrytere og utførte tortur, mishandling eller ulovlig frihetsberøvelse.

– Noen av de viktigste og dyktigste angiverne Gestapo rekrutterte var kvinner. Dette var ofte unge jenter, som kunne innlede kjærlighetsforhold til motstandsmenn, og på den måten få ut opplysninger som var viktige for det tyske sikkerhetspolitiet, sier Veum i en pressemelding.

Infiltrerte motstandsbevegelsen

Aud Maggi Andersen var den eneste kvinnen som fikk dødsstraff i landssvikoppgjøret etter krigen, selv om hun ikke ble henrettet.

I NRKs omtale av boken skriver de om Andersens infiltrasjon av en del av den norske motstandsbevegelsen kalt «Formo-gruppen». Totalt ble 16 unge menn tatt av det tyske sikkerhetspolitiet som følge av opplysninger fra Andersen.

Sju av mennene ble henrettet ved skyting på Akershus festning i februar 1945.

Les også: Alle som var i kontakt med Statspolitiet i Oslo sommeren 1944

Kritikk fra forskere

Både professor emeritus Ole Kristian Grimnes og førsteamanuensis Baard Borge ved Høgskolen i Harstad er kritiske til boken, ifølge NRK.

Grimnes har forsket på krigshistorie siden 70-tallet og mener Veum ikke har noe godt motiv for å gjengi hvert eneste navn. Han mener forfatteren tjener penger på andres lidelse.

Borge spør hva som er meningen med å navngi alle disse personene, utover å pirre folks nysgjerrighet.

– Det neste logiske skritt er kanskje å navngi samtlige 55.000 medlemmer av Nasjonal Samling i en ny bok, spør Borge, som i likhet med Grimnes mener motivet egentlig er å tjene penger, snarere enn å bidra med ny kunnskap om krigen.

Forfatteren selv sier det ikke er riktig at han skriver bøkene for å tjene penger, og at han ikke går inn for å såre andre.

Les også: Ny bok navngir nordmenn i nazitjeneste