Republikanerne håper på storeslem i Kongressen

President Barack Obama, på valgmøte for guvernørkandidaten Tom Wolf i Pennsylvania, trygler folk om å møte fram og avgi stemme ved mellomvalget tirsdag, der Demokratene ligger an til å tape flertallet i Senatet. Foto: Larry Downing (Reuters)
President Barack Obama, på valgmøte for guvernørkandidaten Tom Wolf i Pennsylvania, trygler folk om å møte fram og avgi stemme ved mellomvalget tirsdag, der Demokratene ligger an til å tape flertallet i Senatet. Foto: Larry Downing (Reuters)
Artikkelen fortsetter under annonsen

Når amerikanerne går til valgurnene tirsdag, håper Republikanerne å få kontroll over Senatet og dermed gjøre Barack Obamas to siste år som president til en fiasko.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

Alle meningsmålinger tyder på at de vinner minst de seks mandatene de må ta for å få kontrollen i Kongressens øverste kammer. Fra før har de flertall i Representantenes hus, og det flertallet ventes å øke ytterligere.

36 av delstatene velger også guvernør, og kampen er hard i flere av dem, særlig i Wisconsin, der den svært konservative guvernøren Scott Walker utfordres av demokraten Mary Burke, og Florida, der det står mellom den tidligere republikanske guvernøren Charlie Crist, nå demokrat, og sittende guvernør Rick Scott.

På østkysten åpner de første valglokalene klokka 6 (klokka 12 norsk tid), og de siste – i Alaska og Hawaii – stenger klokka 20 lokal tid (klokka 6 onsdag norsk tid).

De første valgdagsmålingene blir trolig kjent allerede når de første valglokalene på østkysten stenger klokka 19 (01 onsdag norsk tid), selv om det ennå er flere timer til de stenger på vestkysten.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Utfallet kan drøye

I Hawaii er Demokratene sikret seier, men siden Alaska er en av statene der det er kamp på kniven, er det ikke sikkert man vet hvem som får flertallet i Senatet før resultatene fra den store villmarksstaten foreligger utpå morgenen onsdag.

Men selv da kan utfallet være usikkert, siden det går mot en ny valgomgang i Louisiana i desember og trolig i Georgia 6. januar. I verste fall kan det drøye helt til da, tre dager etter at den nye Kongressen trer sammen, før resultatet er helt klart.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Grunnen til den uoversiktlige situasjonen er at USA, som en føderal stat, ikke har en sentral avvikling av valg. Hver stat arrangerer sitt eget valg av representanter til Washington, og systemer og fremgangsmåter kan derfor variere.

På vippen i Georgia

I Georgia er situasjonen så enkel som at en uavhengig kandidat, libertarianeren Amanda Swaford, med 3-4 prosents oppslutning har akkurat nok til at verken republikaneren David Perdue eller demokraten Michelle Nunn får over 50 prosent.

Artikkelen fortsetter under annonsen

I motsetning til de fleste andre delstater kreves det i Georgia at vinneren får over halvparten av stemmene. Ellers blir det en ny valgomgang i januar mellom de to med flest stemmer.

Etter at Nunn lenge har hatt et lite overtak, tyder de siste målingene på at Perdue drar ifra, men kanskje ikke nok til å unngå en ny valgomgang.

Sitt eget system

Louisiana har sitt helt egne system som kombinerer primærvalg for begge partier med selve kongressvalget. Der stiller to republikanere, partiledelsens mann Bill Cassidy, og Tea Party-kandidaten Rob Maness, mot den sittende demokratiske senatoren Mary Landrieu.

En nylig måling fra NBC gir Landrieu 44 prosent, Cassidy 36 prosent og Maness 15 prosent. Siden de republikanske velgerne trolig går sammen om å støtte Cassidy i annen omgang, er ikke Landrieus håp om å beholde plassen stort.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Vil få opp fremmøtet

I et siste forsøk på å berge flertallet i Senatet har Demokratene satt inn et siste støt for å få tradisjonelle demokratiske velgergrupper, som svarte og kvinnene, til å møte frem og stemme.

I enkelte stater, som Iowa og Georgia, viser opptellingen av forhåndsstemmer at flere velgere som er registrert som demokrater, har stemt hittil enn ved forrige mellomvalg for fire år siden. Selv om ikke det betyr at de har stemt på den demokratiske kandidaten, er det likevel et oppmuntrende tegn for Demokratene.

I Colorado derimot er det omvendt; der viser opptellingen at flere republikanere har forhåndsstemt enn sist, noe som gir Republikanerne håp om seier.