Ni av ti avbryter BI-studier

Det offentlige bevilger over en milliard kroner til private høyskoler i året. Nå reagerer Riksrevisjonen på en skyhøy frafallsprosent ved private høyskoler.

I revisjonens årlige melding til Stortinget - Dokument 1 - heter det:

«Ved enkelte private høyskoler er det over 40 prosent av studentene på de 3-årige bachelorutdanningene som ikke avslutter studiene med en dokumentert utdanning».

Kunnskapsdepartementets bakgrunnstall til årets tilstandsrapport innenfor Høyere utdanning, viser skillet:

Mens frafallet på private vitenskapelige høyskoler er 36,9 prosent, har de statlige skolene et frafall på 18,2 prosent. På andre høyskoler skal frafallsprosenten være omtrent lik.

I Kunnskapsdepartementet har en lagt merke til at færre studenter gjør ferdig sin utdanning ved private skoler.

– Vi ser at tallene for de private vitenskapelige høyskolene ligger noe lavere enn det gjør for de tilsvarende statlige institusjonene, sier statssekretær Bjørn Haugstad (H) i Kunnskapsdepartementet i en epost til ABC Nyheter.

Han mener likevel at frafallet blant private høyskoler generelt sett ikke er verre enn de statlige.

Det er i Kunnskapsdepartementets egen «Tilstandsrapport for høyere utdanning» at det forbausende store frafallet blant studentene ved private høyskoler fremkommer.

– Førti prosent av studentene på de treårige bachelorutdanningene avslutter ikke studiene med en dokumentert utdanning. Det er hva vi har plukket opp i denne sammenhengen, sier ekspedisjonssjef Per Anders Engeseth i Riksrevisjonen, til ABC Nyheter.

– Vi har tatt opp at Kunnskapsdepartementet ikke har foretatt analyser av hva som er årsaken til disse store frafallene ved private høyskoler og fagskoler. De har heller ikke iverksatt tiltak for å redusere frafallet, sier han.

Er BI en versting?

Tall over frafall ved den private høyskolen BI, er særlig ille i departementets oversikter.

I vedleggene til «Tilstandsrapport 2014», fremkommer det at bare 21 prosent fullfører en treårig bachelorutdanning på normert tid. Dette tallet stiger bare til 29 prosent hvis studentene får bruke to år ekstra.

Og for toårige masterstudier er tallene ennå verre.

I departementets tall, som skolens egne tall til «Database for statistikk om høgre utdanning» som kilde, er det bare 2,1 prosent som fullfører på normert tid.

Med to år ekstra, så stiger tallet bare til 9 prosent.

– Det høres veldig høyt ut. Det høres ikke bra ut i det hele tatt. Dette er jo store midler, særlig til de private høyskolene så er det jo 1,1 milliarder i 2013. Og litt over 70 millioner til de private fagskolene. Det er jo betydelige midler, sier Riksrevisjonens Per Anders Engeseth.

Stusser på tallene

Hos BI vil man ikke gå god for tallene som viser det ekstremt høye frafallet.

– Jeg stusser veldig over disse tallene. Vår gjennomføringsprosent er 75 på normert tid, sier Janicke Rasmussen, dean ved BIs masterstudier, til ABC Nyheter.

Hun sier at skolen nå skal sjekke hvilke data som egentlig presenteres i Kunnskapsdepartementets rapport.

– Jeg kan derfor ikke nå si hva differansen skyldes, sier Rasmussen.

Statssekretær Bjørn Haugstad mener BI-tallene ikke bidrar til å gi et korrekt bilde. Departementet utelater derfor tallene fra BI i sin vurdering av bakgrunnstallene.

– Institusjonen tar opp svært mange studenter opp på masterprogram der de tar enkeltmoduler uten å fullføre en mastergrad, og at dette gir programmet en ekstremt lav gjennomføring på normert tid, mener statssekretæren.

BI har de siste fem årene fått mellom 200-250 millioner kroner i offentlig støtte.

Mottar 1,1 milliarder i året

Til sammen mottok alle private høyskoler 1,1 milliarder i offentlig tilskudd i 2013.

– For at private høyskoler skal få statlige overføringer må studentene fullføre studiene sine, sier statssekretær Haugstad.

– Dersom studenter ikke avlegger eksamen får heller ikke institusjonene penger fra staten. For øvrig spiller de private høyskolene en viktig rolle i det norske utdanningssystemet, synes han.

Men Riksrevisjonen stiller likevel spørsmål ved den offentlige pengebruken når tallene viser at få studenter ender opp med en fullverdig utdannelse.

– Beslutningen om hva som skal gis av tilskudd til hvilke private høyskoler og private fagskoler, det er en beslutning som tas av Stortinget etter forslag fra Kunnskapsdepartementet. Det er et politisk og budsjettmessig spørsmål som vi ikke legger oss direkte borti. Men det kan jo være et betimelig spørsmål å stille, mener Engeseth.

Etter at saken ble tatt opp fra Riksrevisjonens side så har Kunnskapsdepartementet etablert en ekspertgruppe. Studentenes frafall er en del av det de skal se på.

– Riksrevisjonen mener det er kritikkverdig at de ikke styrer og følger opp tilskudd til private høyskoler og private fagskoler. Det er jo også en sak for seg som dette ekspertutvalget skal se på, sier Engeseth.

– Departementet deler imidlertid Riksrevisjonens vurdering av at det er grunner til å vurdere en styrket oppfølging og vurdering av de faglige resultatene ved de private institusjonene, sier statssekretær Haugstad.

Han viser til man «fører et løpende tilsyn med institusjonene» og at «departementet arbeider derfor nå med å utrede nye rutiner og et bedre system for oppfølging av dette».

Riksrevisjonen savner at departementets politiske ledelse ikke gjennomført en evaluering av tilskuddsordningen for private høyskoler og private fagskoler.

Høyres Bjørn Haugstad mener de har svart på problemstillingen.

– Jo, vi svarer på Riksrevisjonens utfordringer gjennom tre ulike utredninger. Vi får nå innspill på hvordan tilskuddsordningene for private høyskoler og fagkoler virker, sier han.