De norske tsunamiene

Herjingene av tsunamien i kommunesenteret Sylte. En reisendebåt ble kastet 76 meter inn på land, men alle ombord overlevde. Foto: Astor Furseths Fotoarkiv.
Herjingene av tsunamien i kommunesenteret Sylte. En reisendebåt ble kastet 76 meter inn på land, men alle ombord overlevde. Foto: Astor Furseths Fotoarkiv.
Artikkelen fortsetter under annonsen

I begynnelsen av forrige århundre ble Norge rystet av tre katastrofale fjellskred med påfølgende tsunamier.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

Natt til 7. april 1934 skjedde en av de verste naturkatastrofene i Norge på 1900-tallet.

Cirka 3-4 millioner kubikkmeter stein falt ut i fjorden da en steinblokk raste ut fra fjellet Langhamaren i Tafjorden, fra en høyde på 750 meter over havet.

– Situasjonen lignet mye det vi i dag ser med fjellet Mannen. Man hadde visst om en sprekk i Langhamaren som vokste gjennom 60 år. Med snøsmeltingen denne våren gikk det mye steinsprang. Folk forventet faktisk at noe slikt kunne skje, men ingen ante omfanget, sier forfatter og lokalhistoriker Astor Furseth til ABC Nyheter.

Bølger over 60 meter

Han har skrevet flere bøker om store skred i Norge og arbeider med Nasjonal skreddatabase, som samler opplysninger om cirka 5000 historiske skred i Norge.

Faksimile av Aftenpostens forside lørdag 7. april 1934.Faksimile av Aftenpostens forside lørdag 7. april 1934.

Bølgene som reiste seg i fjorden, nådde høyder på 62,5 m nær rasstedet, 4 m ved Sylte 7 km utenfor, og opp til 17 meter ved fjordbunnen like langt innenfor.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

40 mennesker omkom. Bygninger, kaier og jordveier ble skylt på fjorden.

– Det kom en ekte tsunami da Langhamaren raste. Tsunamien bredte seg ti mil avgårde. Selv 5 meter tsunami tar alt som finnes av hus, betong og alt.

Tsunamier oppstår enten ved slike skred, eller ved undersjøiske jordskjelv.

– Det har vært flere slike tsunamier i dette området gjennom tidenet, sier Furuseth.

– Man manglet fullstendig kunnskap om konsekvensene. Skredet noe lenger ute i fjorden i 1731, som også hadde laget en katastrofal tsunami, var glemt, sier Furseth.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Fjørå. I dette området forsvant alt av hus, dyr, naust og båter, og 17 mennesker mistet livet. Foto: Astor Furseths Fotoarkiv.Fjørå. I dette området forsvant alt av hus, dyr, naust og båter, og 17 mennesker mistet livet. Foto: Astor Furseths Fotoarkiv.

– Etter Tafjord-katastrofen begynte geologer for første gang å undersøke fjellene i området, og for første gang fikk vi en grundig mediedekning av et slikt fenomen.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Les også: Vil vurdere om Mannen kan sprenges med vann

Verre katastrofe fulgte

I september 1936 kom Loen-ulykken, med en enda høyere tsunami på 74 meter og enda høyere tapstall med 74 omkomne. Det var også en tilsvarende ulykke i 1905 (61 omkomne). I begge disse ulykkene gikk det ras fra Ramnefjellet i Loen i Stryn kommune i Sogn og Fjordane.

– Skredforskningen begynte i det spe etter Tafjordulykken, men det var begrenset med innsats utover dette. Det ble merkelig nok ikke innført byggeforbud, men det kom en uskreven regel om ikke å bygge nær sjøen, sier Furseth.

Mye av kunnskapen som kommer i bruk ved dagens situasjon med Mannen har sitt grunnlag i Tafjordulykken, ifølge lokalhistorikeren.

– Likevel kom Norge veldig sent i gang med slik forskning og forberedelser til slike hendelser, i motsetning til landene ved Alpene.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Tafjord. I dette området tok tsunamien ca. 30 hus og 23 mennesker omkom. Foto: Astor Furseths Fotoarkiv. Tafjord. I dette området tok tsunamien ca. 30 hus og 23 mennesker omkom. Foto: Astor Furseths Fotoarkiv.

– I våre dager ligger fjellet Åkerneset som en stor trussel i det samme fjordsystemet. Her er det beregnet at flodbølgen kan bli minst 30-40 meter om det kommer et skred, sier Furseth.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Les også: Anundsen berømmer beredskapsinnsatsen på Rauma

Tsunami i Årdal 1983

Også i 1983 var det et større skred med tsunami i Årdal. 200.000 kubikkmeter stein raste rett i sjøen.

De andre skredene som er nevnt i artikkelen var mye større i volum. Skredet i ’83 skjedde om formiddagen, så folk så bølgen og kom seg i sikkerhet. Likevel ble det skader for 50 millioner i datidens kroner. Denne tsunamien hadde en bølgehøyde på 5-6 meter.

– Historien viser at man må regne med 2-4 slike større fjellskred i løpet av et århundre, sier Furseth.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Tsunamien gir en total form for ødeleggelse. Det var ikke en båt igjen i hele Tafjorden etter tsunamien i 1934.

– Når tsunamien kommer er det som å komme inn i en enormt stri strøm som ikke gir seg. Den feier vekk alt, husmurer, jordsmonn, mennesker og dyr. Det er bare det blanke berget igjen, sier Furseth.

– En uhyggelig konsekvens både i Loen og Tafjord var at man kun fant igjen en fjerdedel av de døde og knapt nok det.

Les også: Ytterligere tre risiko-fjell